Det gjorde kong Harald det løfte at han ikke skulle la sitt hår skjære før han hadde skatt av hver oppdal og hvert utnes, så vidt som Norge er øst til skogene og nord til havet. … Etter dette skapte han fred i landet, og tok skatter både langs kysten og inne i landet. Nå var Harald blitt fullvoksen i styrke, vekst og råd. Hans hår var langt og floket, derfor ble han kalt Luva («den lurvete»). Da skar Ragnvald Mørejarl hans hår og gav ham navn og kalte ham Harald den Hårfagre.»