Det er metaller det handler om nå. Der det før var kampen om olje som lå under mye av det geopolitiske spillet, er det kritiske metaller og mineraler det nå snakkes om på stormaktenes strategirom. Det var kineserne som skjønte det først: Deng Xiaoping var obs på dette allerede i 1992, og siden har Kina planmessig både bygd ut egne gruver og produksjonskapasiteter og sikret seg kontroll over liknende ressurser i andre land. Derfor har de et stort forsprang, som de ikke vil nøle med å utnytte. Det kan bli kostbart for oss andre – ikke minst for planene om det «grønne skiftet».