Det er en utbredt oppfatning at journalister er en relativt privilegert yrkesgruppe. Det er en sannhet med modifikasjoner – mange journalister har ganske lav lønn, og vi har et til tider stressende yrke. Men om man jobber med arbeidslivsjournalistikk, kan man tidvis bli akutt klar over at det finnes en del grupper som har det verre. Ikke minst slutter det aldri å forbause meg hvordan det er mulig at vi fortsatt i mange jobber ikke tar hensyn til den ene forutsetningen absolutt alle arbeidere har: Vi har en kropp. Og denne kroppen har en del grunnleggende behov.