Arnika er blitt kalt fattigmannskinin og ble brukt som febernedsettende middel. I min barndom hadde alltid mor en flaske arnikatinktur klar hvis jeg hadde slått meg, fått en vridning eller vært utsatt for noe som gjorde vondt. Den kjøpte hun på apoteket, og den og en rull med plaster var det som utgjorde medisinskapet i hjemmet vårt. Ifølge min mor var det uansvarlig å ikke ha arnika i hjemmet. Et sprituttrekk, Tinctura Arnicae, var oppført i alle norske farmakopeer og ble brukt utvendig på hovne armer og bein og slag og støt.