I svarte skauen

Mytologi: Matias Faldbakken høster fra norsk folkekultur.

Elise Winterthun

UT I NATUREN: Matias Faldbakkens roman utforsker det utstøtte og avvikende. FOTO: ANDREA GJESTVANG Andrea Gjestvang

Matias Faldbakken

Stakkar

Roman

Forlaget Oktober 2022, 184 sider

En 19-årig gårdsgutt kalt Oskar tusler hjem fra dagens dont da et merkelig krapyl kommer til syne i skogbrynet. Det er et barn, ufjelgt og herjet: «Leppene var stive og blå og halsen altfor tynn. Rundt overkroppen slang en lang klut eller hullete vest, og nedenfor stavret to spinkle ben med kneledd bredere enn både legg og lår. Ungen var uskodd.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Nordisk råd

En annen inngang

Metoo: Jens Christian Grøndahls nye roman ser mannen fra kvinnens vinkel.

Peter Nielsen

KJÆRLIGHET OG POLITIKK: Jens Christian Grøndahl dissekerer vår moderne eksistens.FOTO: LÆRKE POSSELT Laerke Posselt

Den danske forfatteren Jens Christian Grøndahl er en av dem som med sitt blotte navn forbindes med en spesiell sjanger og tematikk. Man snakker om en Jens Christian Grøndahl-roman, og forstår med det en velturnert roman som gjennom en kjærlighetshistorie behandler vår samtidshistorie eller nære fortid.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Anmeldelse

Spill på understrenger

Slåttesoger: Helga Flatland gjør en moderne vri på folkediktningen om kjærlighet på villspor.

Bjørn Ivar Fyksen

RELASJONELL REALISME: Trøblete relasjoner møter folkekultur i Helga Flatlands roman. FOTO: VIDAR RUUD/NTB

Helga Flatland

Etterklang

Roman

Aschehoug 2022, 290 sider

Helga Flatlands foretrukne litterære metode er skifter og vekslinger: Hun skifter mellom jeg-fortellere og synsvinkler, ofte understreket av veksling mellom bokmål og nynorsk. Enda mer fruktbart er kanskje pendlingen mellom moderne individualisme på den ene siden og tradisjonstilknytning og familiebånd på den andre, mellom by- og bygdeliv. I årets roman, «Etterklang», finnes alt dette: Oslo-kvinnen Mathilde forteller sin historie på bokmål, telemarkingen Johs på nynorsk; begge leter etter seg selv, begge har en familiehistorie som klinger med i bakgrunnen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn