Det store samtaleemnet i bokbransjen de siste dagene har vært etableringen av konstellasjonen Forente Forlag, der Gyldendal går inn som eier i forlagene Spartacus, Press, Dreyer og Pax. Disse fire har over flere år markert seg som viktige utgivere av sakprosa på norsk, og har slik bidratt til en mer mangfoldig litteratur og en rikere offentlighet. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) er glad for uttalelsene om at de fire forlagene skal beholde sine særegne profiler, men vi er likevel bekymret for hvordan dette vil påvirke den videre utviklingen av sakprosa på norsk. Vi ser en fare for at samlingen av redaksjonelle miljøer under samme tak vil gå ut over den litterære bredden. At de samarbeidende forlagene mener de vil oppnå stordriftsfordeler, er lett å skjønne. Et slikt grep kan også være et gode for mange forfattere og oversettere, med tanke på bedre oppfølging av den enkelte og mer profesjonell rettighetsforvaltning. Men mennesker som møtes i gangene og spiser lunsj sammen hver dag, vil påvirke hverandre og bli likere tankegangen. En slik mulig ensretting av redaksjonelle vurderinger er langt fra ønskelig.