Diskusjonen om identitet har lenge dreid seg minoriteters kamp for å bli anerkjent av en majoritet, for eksempel innvandreres, urfolks eller LHBT+s rettigheter i storsamfunnet. Indirekte rekker fortellerne i Trude Marsteins romaner opp en hånd og sier, ja, men … hva med meg? På en ufullkommen måte forsøker de å forstå, uten å reflektere over at de er en del av en majoritet. Hovedpersonene i Marsteins tre siste bøker, forlagsmedarbeideren Anja i «Egne barn», tekstforfatteren Monica i «Så mye hadde jeg» (2018) og legen Ove i «Hjem til meg» (2012) har gjort mer eller mindre vellykkede yrkesvalg i forlag, reklame og helsevesen. Karrieren legger ytre rammer, men verken Anja, Monica eller Ove virker som de brenner for selve arbeidet. Deres liv er styrt av impulsiv erotisk lyst. Plutselige forelskelser får dem til å ta mer eller mindre fatale valg, med omfattende konsekvenser for dem selv og deres nærmeste. I «Egne barn» stilles bildet skarpt: For Anja og hennes ekskjæreste Ivar har sex vært noe suverent, tenker hun, noe som overtrumfet det meste. For dem utdefinerte seksualiteten «alle ideer om ansvar og moral og struktur og forhold til andre mennesker».