Jeg tilhørte i ungdommen et raddismiljø som så på 17. mai som en staselig dag. Vi kledde oss i dress og bunader, gikk i tog og ropte hurra. Med EU-kampen som bakteppe snakket vi varmt om nasjonal sjølråderett. Enkelte av oss bytta skrivemål til nynorsk. Andre raddiser var kritiske til det vi drev med. De mente dette var farlig nasjonalisme. Ikke bare kunne det viske ut skillet mellom høyre og venstre, men det betød også en omfavning av skillet mellom det norske og de andre – en kime til rasisme og ekskludering.
Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen
Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.
Eu
Éin av fem unge vil inn i EU
EU-rørsla set klampen i botn for innmelding, men dei unge drar hardt i handbrekket:
Kenneth Sjøvold (tekst) og Hanne Marie Lenth Solbø (foto)
IKKE I VINDEN: Aleksandar Ilievski (17) (frå venstre), Mads Jørgensen (16) og Omar Niane (16) på Åssiden vidaregåande skule i Drammen er meir opptekne av å bygge pneumatiske kretsar enn dei er av EU-debatten. Hanne Marie Lenth Solbø
På Åssiden vidaregåande skule er førsteklasseelevane på linja innanfor teknologi- og industrifag i gang med å bygge pneumatiske kretsar. Dei fleste her drøymer om å bli bilmekanikarar, men gule stjerner på blå bakgrunn tenker dei ikkje så mykje på. Spørsmålet om EU blir hengande i lufta. Ein tapper sjel bryt stilla.