Jonas Bals skal ha all ære for å ha gitt en første oversikt over de fleste viktigste streikene i Norge de siste 150–200 åra med boka «Streik!» Den bringer et vell av opplysninger og erfaringer som vil være til nytte og inspirasjon i arbeiderkamp den dag i dag. Men den trenger en kritisk lesning som særlig bør ta utgangspunkt i det Bals sa da den blei lansert: Uten streik er ikke fagforeningene verdt en dritt. En slik uttalelse står i et klart motsetningsforhold til mangelen på kritisk omtale og analyse i boka av den såkalte norske modellen, som særlig toppene i LO og i Norsk Arbeidsgiverforening, N.A.F. (i dag NHO) i fellesskap har bygd opp. Begrensningene i adgangen til å streike har i over 100 år gjort det nødvendig for arbeiderne å føre kampen for sine interesser på tvers av både lover, avtaler og sine egne valgte ledere.