Hva kan man ikke lese inn i, eller ut av, en novelle, et dikt eller en roman, hvis man holder teksten opp mot eget materiale, eget anliggende? Hva i litteraturen kan ikke ses i forbindelse med ens egne betingelser som menneske? Det man fortolker bærer i seg en innfløkt upålitelighet, en bedragersk rekkefølge. Selv i de mest saklige resonnementer ligger illusjonen på lur, som et sansebedrag.