Den britiske filosofen Jeremy Bentham beskrev på midten av 1700-tallet en av de første fysiske strukturene for utøving av sosial kontroll – panoptikonet. Et panoptikon var, slik Bentham så det for seg, et fengsel hvor færrest mulig ansatte kunne observere flest mulig innsatte – hvor det sentrale aspektet var at den innsatte aldri visste når observasjonen fant sted utover at den alltid kunne finne sted. Det autoritære ble endret fra å være en begrenset ressurs til å bli en slags internalisert allvitenhet – hvor den nye sosiologiske praksisen skulle være at de innsatte disiplinerte seg selv som følge av at noen alltid kunne se.