Å oppdage Tor Ulven, å virkelig omfavne ham, er noe de fleste her til lands som er opptatt av dikt og sånn, gjør på et eller annet tidspunkt. Det er liksom noe vi bare må gjennom, som konfirmasjon, Roskilde og gonoré, som Audun Vinger så nydelig sa på et seminar om forfatteren hos Gyldendal denne uka. Anledningen var slippet av Anemari Neples bok «En annen verden. Ro og refleksjon i Tor Ulvens forfatterskap», basert på doktorgraden hennes, og at Ulven ville fylt 65 år på onsdag. Her begir hun seg ut i forfatterskapet blant annet gjennom Ulvens forståelse og bearbeiding av egne verk, han som i sitt eneste intervju (med Vagant i 1993) sa at tekster helst bør «klare seg ukommentert fra forfatterens side».