Leder

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller.

«Disse foreldrene tar ikke til takke med såkalte B-skoler.»

Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort. De har sett på karakterer i perioden 2002 til 2021. Funnene viser at spriket mellom standpunkt- og eksamenskarakter er større på privatskolene enn i den offentlige skolen. Avviket i karaktersetting er over 1,5 ganger så stort i privatskolene, sammenliknet med offentlige skoler. «Vi har også sett at denne forskjellen på nesten to karakterpoeng kan være avgjørende når elevene søker seg til høyere utdanning», sier forsker Oskar Grannæs Olsen til Aftenposten, som har omtalt funnene. I tillegg har forskerteamet sett på hvem som søker seg til private skoler. En gruppe som peker seg ut, er unge med lave karakterer på ungdomsskolen som har foreldre med høy økonomisk og kulturell kapital. Disse foreldrene tar ikke til takke med hovedstadens såkalte B-skoler og ønsker mulighet til videre høyere utdanning for sine barn.

Klassekampen har tidligere skrevet om et varsel til Arbeidstilsynet fra seks lærere på Akademiet-skoler i Oslo, som mente ledelsen presset ansatte til å gi elever bedre karakterer enn de fortjente. VG har også dokumentert at da karaktersnitt i Norge hoppet opp under korona, var økningen aller sterkest hos privatskolene. Myndighetene må åpenbart følge nøye med på privatskolenes praksis på feltet. For om overklassen kan kjøpe bedre karakterer til barna sine, forsterkes klasseforskjellene i landet.

Leder

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle. Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner.