Leder

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap. «Naza», som filmen heter, ble vist under filmfestivalen i Venezia i forrige uke. Filmen fikk den lengste applausen i filmfestivalens historie og juryens spesialpris.

«Regjeringen nekter internasjonale journalister tilgang.»

Reaksjonen fra israelske myndigheter er under enhver kritikk, men bør likevel ikke overraske noen. I tre år har regjeringen nektet internasjonale journalister tilgang til Gazastripa, med mindre de er villige til å reise inn på reine propagandaturer arrangert av det israelske militæret. De palestinske journalistene som har dekket krigen for internasjonal presse, har blitt systematisk undergravd og kalt terrorister. Rundt 250 av dem har også blitt drept i de tre årene som har gått. Selv om det formelt er en våpenhvile i området, fortsetter både bombingen og Israels strenge informasjonskontroll. Det staten ikke har hatt full kontroll over, er israelske journalister og filmskapere, som kan dokumentere hvordan krigen ser ut fra Israels side. Det er det de to filmskaperne har gjort. Uttalelsene fra Israels kulturminister tyder nå på at også slik formidling er under tungt press.

Filmskapernes forrige film, Oscar-vinneren «No Other Land», var norskprodusert. Det er derfor både naturlig og viktig at norske filmarbeidere støtter sine israelske kollegaer. Saken er også en nødvendig påminnelse om at situasjonen på Gaza fortsatt er dypt alvorlig, og at Israel fortsatt er livredde for at verden skal få vite sannheten om krigen.

Leder

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.

Frykten fikk styre

I dag er det 25 år siden selvmordsbombere fra det jihadistiske terrornettverket al-Qa’ida kapret fire amerikanske passasjerfly og styrte dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept i angrepene, som ble direktesendt til alle verdens skjermer. Angrepet var storslått i all sin forferdelighet, og det er knapt mulig å overdrive betydningen det har hatt på historiens gang. Den dagen tvillingtårnene falt, markerte slutten på en periode med relativ optimisme etter Berlinmurens fall. USAs respons sparket i gang en storstilt kampanje mot internasjonal terrorisme kalt «krigen mot terror». I den krigen var alt lov: utenomrettslige fengslinger, tortur, masseovervåking og militære angrep på hele land.