Leder

På tilliten løs

Lars Vegstein

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet.

«Det er en politisk skandale av dimensjoner.»

Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål. Hvorfor ble ikke Stortinget informert da Vågslids departement i mai mottok en e-post om A-krimsenterets rapport? Dersom forklaringen er at embetsverket i Barne- og familiedepartementet ikke informerte statsråden direkte, er det en alvorlig systemsvikt. Uansett er det vanskelig å akseptere Vågslids sendrektighet her. Regjeringen har en selvstendig opplysningsplikt overfor Stortinget, og Vågslid kunne selv ha tatt initiativ til å redegjøre om det som likner en politisk skandale av dimensjoner. Men statsrådens treige reaksjon er selvsagt enda mer alvorlig for barnevernsbarna. Som Klassekampen skrev i august, er to barn fremdeles plassert hos et barnevernsselskap med kriminelle koblinger – tre måneder etter at departementet for første gang ble varslet om rapporten fra A-krimsenteret. I dagens avis spør tidligere barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) om vi ville godtatt dette dersom vi oppdaget at kriminelle aktører hadde etablert seg i Barnehage-Norge. Svaret gir seg selv.

Barnevernet rår over statens mest inngripende virkemiddel. I ytterste konsekvens kan staten frata foreldre omsorgen for egne barn. Hele denne ordningen hviler på at barnevernet er i stand til å gi barna trygg og god omsorg. Avsløringene om kriminelle i barnevernet er en alvorlig trussel mot tilliten til dette systemet. Det må Lene Vågslid ta på stort alvor.

Leder

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.

Mari Skurdal

Frykten fikk styre

I dag er det 25 år siden selvmordsbombere fra det jihadistiske terrornettverket al-Qa’ida kapret fire amerikanske passasjerfly og styrte dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept i angrepene, som ble direktesendt til alle verdens skjermer. Angrepet var storslått i all sin forferdelighet, og det er knapt mulig å overdrive betydningen det har hatt på historiens gang. Den dagen tvillingtårnene falt, markerte slutten på en periode med relativ optimisme etter Berlinmurens fall. USAs respons sparket i gang en storstilt kampanje mot internasjonal terrorisme kalt «krigen mot terror». I den krigen var alt lov: utenomrettslige fengslinger, tortur, masseovervåking og militære angrep på hele land.

Mari Skurdal

Tilbake til hverdagen

Kong Harald er stedt til hvile på Akershus festning etter en vakker seremoni i Oslo Domkirke. Åpningssalmen var Edvard Hoems «No stig vår song», som opprinnelig ble skrevet til kongens 70-årsdag i 2007 og som siden har gått inn som en av våre mest brukte nyere salmer. Programmet var i kong Haralds ånd: I tråd med hans omfavnelse av Norges rike mangfold var det lystenning fra representanter fra flere trossamfunn. Statsminister og stortingspresident holdt taler, og kronprinsesse Victoria av Sverige leste Frans av Assisis bønn. Det var et rørende øyeblikk da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte «Jørgen Hattemaker» av Alf Prøysen, en av de aller fineste sangene vi har. Vi håper de frammøtte utenlandske regentene fra fjern og nær, demokratier og diktaturer, får oversatt teksten om hattemakeren som funderer over hvor forskjellig han og kongen lever, men også de basale vilkårene menneskeslekta deler. Begravelsen markerer slutten på sørgetida og borgfreden, som landets politikere påla seg selv etter dødsfallet.

Mari Skurdal