Av alle merkverdigheter i forbindelse med Harald Vs bortgang: borgfred.
Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen
Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.
Unntakstilstand?
Den politiske borgfreden er totalt misforstått.
Rønsen på fredag
Vart du skræmt no?!
KI kan komme til å utrydde menneskeheten i løpet av det neste tiåret! Advarselen kommer ikke fra hvem som helst, men fra den kunstige intelligensens indre krets av toppledere. Jeg sover godt om natta og må si jeg tenker på KI som ethvert annet teknologisk framskritt. Dypere inntrengende i våre liv enn for eksempel oppfinnelsen av PC-en, men likevel – i bunn og grunn en teknologisk nyvinning som kan brukes i menneskehetens tjeneste. Innsparing i tid og økt produktivitet i helsevesenet og all slags administrasjon er allerede betydelig, for ikke å snakke om hva den kunstige intelligensen vil bety for bekjempelse av organisert kriminalitet. Hvis du er av den nysgjerrige og sannhetssøkende typen – og dét er vel et uten forbehold positivt karaktertrekk? – er du for lengst blitt daglig forbruker av KI. Svært få som løser kryssord på fritida, går rundt og husker forkortelsen på alle grunnstoffene. Før i tida slo vi opp i leksikon, nå ligger svaret et tastetrykk unna. Journalister som ikke benytter seg av KI flere ganger om dagen, må være å anse som reine sinker. Det er selvfølgelig bare tull å bruke tid i nedstøvede arkiver, hvis du kan finne det du leiter etter ved hjelp av telefonen.
Arild RønsenTo prosent til én-prosenten!
Astrid Hauge Rambøl kaster en brannfakkel inn i debatten om formuesskatten. Når hun snakker, skal vi lytte. Til daglig er hun analytiker i Manifest Analyse, men hun var også Rødts representant i Skattekommisjonen. I juni trakk hun seg fra dette vervet, fordi hun mente kommisjonens flertall var på ville veier. I gårsdagens avis tar hun til orde for å «få enkene ut av debatten». Det handler om disse gamle damene som etter å ha blitt aleine sitter igjen med en dyr og nedbetalt bolig, og som derfor må betale formuesskatt. Noen av dem er minstepensjonister, og selv om de har til salt i maten som Rambøl skriver, er det et faktum at eneste utvei kan være å ta opp et lån.
Arild RønsenNei, og atter nei
I 1994 skulle vi lokkes av «svenskesuget». Et ja til EU i Sverige måtte naturligvis føre til et ja i Norge. Sånn gikk det som kjent ikke, og det er liten grunn til å tro at eventuelt ja på Island vil ha noe å si for folkets syn på norsk medlemskap i EU. I møte med nei-folket argumenterer ivrige EU-tilhengere gjerne langs to hovedlinjer. «Verden ser helt annerledes ut i dag enn ved folkeavstemningene i 1972 og 1994, mens dere mener akkurat det samme», og «også de som er under 50 må ha rett til å mene noe om denne saken». Begge deler er for så vidt riktige, men er det ikke en stund siden speilet ble oppfunnet? Hvilke vesentlige argumenter bruker ja-sida i dag, som de ikke brukte i ’72 og ’94? Ingen – «vi må sitte rundt det bordet der beslutningene tas». Og sånn er det også på nei-sida. Argumentet om nasjonal sjølråderett står like støtt.
Arild Rønsen