Intervju

Her er så underlig

Franske Oklou har laget et av fjorårets beste album. Men egentlig var hun i tvil om hele greien holdt mål.

LIVET, NETTET: Oklou er ikke lenger så online som hun var, men prøver likevel ikke å separere livet på og av internett – forskjellen fins knapt, mener hun. Foto: Kristy Sparow/Getty Images for ABALIVET, NETTET: Oklou er ikke lenger så online som hun var, men prøver likevel ikke å separere livet på og av internett – forskjellen fins knapt, mener hun. Foto: Kristy Sparow/Getty Images for ABA

Hvordan ville det hørtes ut om de hadde hatt ambient, synth-looper og en aldri så liten dæsj av eurotrance i middelalderen? Kanskje litt som Marylou Mayniels musikk. Mayniel, bedre kjent under artistnavnet Oklou (uttales «Okay Lou»), drar veksler på barokkmusikk og internettkultur om hverandre. Slik lager hun sin helt egen form for elektronisk pop, fylt av det magasinet Paste kaller «en digital stillhet» – og et undrende, høyst menneskelig hjerte.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.