Album

Vellykka brudd

Open Mike Eagle og Kenny Segal viser tegn på finstemt symbiotisk musikalitet.

PRODUSENTEN OG RAPPEREN: Kenny og Mike. Foto: Alex SteedPRODUSENTEN OG RAPPEREN: Kenny og Mike. Foto: Alex Steed

Open Mike Eagle & Kenny Segal

Doomed!

Backwoodz

For å starte denne anmeldelsen med feil bein ut av senga – det er noe greier med rapper/podkastvert Open Mike Eagle som gnager litt her i gården. Noe greier som gjør at han aldri helt fester seg i spillelister eller oppmerksomheten min, til tross for lang fartstid og habile mikrofonferdigheter. Vi kan kalle det en slags middelkultur-selvhøytidelighet, en selvsikkerhet rundt sine egne «dype tanker» som faller gjennom i plattheter, en «emosjonell åpenhet» som pirker på overflaten uten å stikke hull eller berøre vitale nerver.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Album

Stella Lefty

Long Way Home

Rike barn leker best, eller i hvert fall mest. Men så er ikke hovedproblemet med USAs siste countrypopstjerneskudd at faren hennes er verdens 852. rikeste (ifølge Forbes). Ei heller at gjennombruddshiten til Lefty, «Boston», muligens minner om Noah Kahans «Stick Season». Problemet er hvor middelmådig og generelt dette høres ut, selv med svindyre hjelpere om bord. Eller kanskje nettopp derfor – her er noen på jakt etter hooks og en lyd som slekter på Nashville-versjonen av Taylor Swift, bare veldig mange år senere, i en tid der Swift-popen dukker opp over alt, litt mer vannet ut for hvert forsøk på å gjenskape noe som allerede er gjort.

The Womack Sisters

The Womack Sisters

Womack-familien kjenner soulhistorien som få andre.

Brandon Flowers

Trasher

Typisk amerikansk hjemstavnsdiktning med alt fra vold til kjære mors suppe, men uten snev av blinkende kasinoskilt. Flowers, mest kjent fra The Killers, kommer jo fra Las Vegas, selv om familien etter hvert flytta til Utah for å leve tettere på det mormonske miljøet i landsdelen. Uansett, mens skildringene flyr over lytterens netthinne som en tumbleweed ruller over skjermen i en westernfilm, virker stort sett alt med Flowers historiefortelling generisk. Smoke signals rise from a ‘44 Chevy Fleetline, synger han, mens leppene står i keitete stillinger. Munnen snurper seg stadig sammen og gjør country-parodiske kollbøtter som går på troverdigheten løs.