Leder

Må stilles til ansvar

AUF har sendt inn en rekke trusselmeldinger mot avtroppende leder Gaute Skjervø til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for vurdering. Etaten brukte bare et knapt døgn på å henlegge sakene, selv om det i Norge er ulovlig å true noen på livet eller å skremme og forfølge dem. Etter henleggelsen la AUF ut flere av meldingene på sin hjemmeside. De viser at det dreier seg om grov hets og trusler. «Slepp ut ABB han har meir å gjera her» og «Det var synd ikke Breivik fant han» er eksempler som viser at meldingene også refererer til 22. juli-terroren på Utøya, som Skjervø overlevde som 15-åring. Skjervø har fortalt at slike meldinger dukker opp i kommentarfelt, men også i direkte meldinger og i innboksen. De viser et utpreget hat mot Arbeiderpartiet og AUF, krydret med konspirasjonsteorier om at norske sosialdemokrater er en slags femtekolonister som har åpnet landet for muslimer.

«Det har en effekt å dømme dem som framsetter trusler.»

Hva skal vi gjøre med slike ytringer? På NRKs Dagsnytt 18 sa jussprofessor Anine Kierulf tirsdag at det ikke er nok å straffeforfølge dem som framsetter hatefulle ytringer. Hun har rett i at det ikke er tilstrekkelig, men overser at det også kan ha en effekt å etterforske, sikte og dømme personer som framsetter trusler. Det mest grunnleggende prinsippet i strafferetten er tross alt at vi står ansvarlig for våre handlinger. Når vi har lover mot trusler og hensynsløs atferd, så må de også håndheves. Et springende punkt i diskusjonen er hatparagrafen, som skal gi et særskilt vern for minoriteter og grupper. I lovteksten nevnes blant annet seksuell legning og religion og livssyn, men ikke politisk ståsted.

Det er det verdt å diskutere nærmere. AUF-ere og sosialdemokrater har i mange år vært særlig utsatt for hets og hatefulle ytringer. De har også vært mål for Norges største terrorangrep. Og mens brannmenn, lærere og helsepersonell etter loven har et særskilt vern mot trusler, fins ikke liknende vern for politikere. AUF-ere havner mellom barken og veden og må i for stor grad bære trusler og trakassering aleine. Det er derfor grunn til å oppdatere lovteksten, slik at vi ikke risikerer at unge politikere blir truet vekk fra offentligheten.

Leder

Moratorium

EU legger fram sin nye Arktis-strategi 20. oktober, og lekkasjer tyder på at Brussel vil ha et såkalt moratorium, en midlertidig stans for olje- og gassutvinning i det kommisjonen omtaler som Arktis. Beslutningen er paradoksal ettersom EU etterspør gass fra Norge som aldri før. Over 30 prosent av det totale gassforbruket i EU står Norge for, og en god del av gassen kommer fra arktiske områder. Gass fra Russland, som er vedtatt faset ut i løpet av neste år, utgjør rundt 12–15 prosent av EUs totale gass­import. Også her kommer gass fra felt langt mot nord.

Svart­ma­ling fra Spekter

Da flygelederne gikk til streik tidligere i år, var motparten Avinors arbeidsgiverforening Spekter. Spekter-direktør Anne-Kari Bratten var da raskt ute med knallharde uttalelser mot de streikende: «Dette er den mest uforståelige streiken jeg har vært med på», sa Bratten til TV 2 i august. «Norsk Flygelederforening har valgt å streike med gjennomsnittslønn på 1,7 millioner kroner og et lønnstillegg på 60.000 kroner … I min lange forhandlingskarriere har jeg ikke vært med på maken.» Norsk Flygelederforening svarte at de ikke kjente seg igjen i uttalelsene, særlig ettersom konflikten sto om pauser og livsfasepolitikk, ikke lønn. De dramatiske uttalelsene til tross: Etter tre dager klarte partene å bli enige om en avtale, og streiken ble avblåst. Nå har en ny streik lammet norske transportårer. Lokførerstreiken har til nå rammet 378 togavganger siden den trådte i kraft fredag. Igjen er Spekter motpart, og nok en gang er Anne-Kari Bratten knallhard.

Fly mot nord

I forrige uke sendte samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) ut et forslag fra Oslo Economics om de statlig finansierte flyrutene i Nord-Norge på høring. Ett av det private selskapets forslag er å fjerne kjøp av de såkalte FOT-rutene (forpliktelser til offentlig tjenesteytelse) fra Vardø i Finnmark, Mosjøen på Helgeland, Stokmarknes i Vesterålen, Namsos i Trøndelag, samt å legge ned flyruta mellom Røst og Bodø, for å erstatte den med helikopter. Det kan bety nedleggelse av flyplassene. I mai år ble regjeringen overkjørt av en brei stortingskoalisjon da den gikk inn for ny anbudskonkurranse om FOT-rutene i Sør-Norge, som ville innebære økte priser og redusert kapasitet. Også da lå en rapport fra Oslo Economics til grunn. Disse flyrutene er selve livsnerven for folk, næringsliv, helsetjenester og beredskap i viktige deler av landet, spesielt i Nord-Norge. I Finnmark og Troms omfatter FOT-rutene 13 lufthavner, Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Alta, Lakselv, Sørkjosen, Hasvik og Tromsø.