Leder

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere. I Ukraina har Verdens helseorganisasjon verifisert over 3000 angrep mot helsevesenet siden invasjonen i 2022. Leger Uten Grenser slår i en ny rapport fast at russiske angrep på helsevesenet er systematiske og kalkulerte. Rostrup kaller dem «terror mot totalt uskyldige sivile».

«Angrepene setter en ny, lav standard for hva en stat kan gjøre.»

Russland trodde de skulle klare å ta Ukraina raskt, men har i stedet blitt stående i en langvarig og utmattende krig. Frontlinjene er i dag tilnærmet fastlåste, mye på grunn av den utstrakte bruken av droner, som hindrer styrkeoppbygging og framrykking. Droner brukes også for å ramme fienden langt fra frontlinjene. Ukraina har i år truffet mange mål langt inne i Russland, mens russerne angriper ukrainske byer langt unna skyttergravene i øst. Droneteknologien utvikles parallelt med krigen og tar den inn i nye spor, men ingen som peker mot noen slutt på krigføringen.

Den teknologiske utviklingen av våpen går framover, men den etiske går i motsatt retning. Den type systematiske angrep på sivile og helsevesen vi nå ser i Ukraina, på Gaza og i Libanon setter en ny, lav standard for hva en stat kan gjøre uten konsekvenser. Genèvekonvensjonene slår ettertrykkelig fast at sivile skal beskyttes i krigstid, og at syke og sårede skal ha særskilt vern. Nå brytes disse prinsippene ned, samtidig som FNs sikkerhetsråd er parkert. Det betyr ikke at de må glemmes. Det er som Morten Rostrup sier: Vi må kjempe for slike prinsipper på nytt. Ikke minst må vi få på plass diplomatiske spor som kan peke på andre veier ut av krigen enn at motparten går tom for soldater.

Leder

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.

En trussel?

Venstreorienterte Abdul El-Sayed vant valget om å bli Demokratenes kandidat til senatsvalget i Michigan i USA. Det får VG og Aftenposten til å rynke brynene i bekymring. VGs foretrukne USA-ekspert er Eirik Løkke, tidligere rådgiver i Høyre og ansatt i Civita. Han spår at El-Sayeds seier «kan ødelegge for Demokratene». Kommentator Christina Pletten i Aftenposten skriver at å vinne tilbake makta i Kongressen er Demokratenes eneste sjanse til å stanse Donald Trump. «Men Demokratenes håp trues av en intern maktkamp», mener hun, med henvisning til suksessen til El-Sayed og partiets mer venstreorienterte kandidater. Det er kanskje ikke så underlig at borgerlige forståsegpåere er negative til venstrevridde politikere.

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.