Leder

Skeives kamp er alles kamp

Avslutningen på en måneds markering av mangfold og kjærlighet fikk en brutal slutt lørdag kveld, da en varebil kjørte inn i en folkemengde som feiret pride i Berlin. En person er drept, og minst 16 skadet. Tidligere på dagen gikk hundretusenvis i paraden, kjent i Tyskland som Christopher Street Day. Navnet stammer fra Christopher Street i Greenwich Village i New York. På denne gata ligger baren Stonewall Inn. I 1969 var dette utgangspunktet for Stonewall-opprøret, der skeive tok til gatene og protesterte etter omfattende trakassering fra politiet. Protestene var en katalysator for den moderne kampen for skeives rettigheter verden over. Skeive skulle ikke lenger måtte gjemme seg. I månedene som fulgte ble flere organisasjoner som arbeidet mot diskriminering av skeive, og for at skeive skulle ha de samme rettighetene som andre, etablert. Året etter ble den første Christopher Street Liberation Day March organisert i New York.

«Ingen skal trues til taushet.»

Angrepet i Berlin vekker vonde minner. Det er ikke lenge siden vi opplevde et terrorangrep rettet mot skeive i Norge. 25. juni 2022 ble to personer drept, og flere skadet, utafor det skeive utestedet London pub i Oslo. Mange bærer også med seg sårene fra angrepet, selv om det ikke synes på kroppen. En ny nasjonal holdningsundersøkelse viser at skepsisen til kjønnsmangfold og pride har økt. Samtidig viser den at de fleste mener pride er viktig, men undersøkelsen reflekterer debatten om hvor mye fokus pride-markeringen skal ha i offentligheten. Når diskusjonen går om regnbueflagging og pride i skolen, er det viktig å ikke miste av syne hva det egentlig handler om: folks rett til å være seg selv. Retten til å leve et trygt og fritt liv. Det var derfor kjærkomment da kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) tok til motmæle mot kritikerne tidligere i sommer. På spørsmål fra avisa Vårt Land om barn kunne få fritak fra regnbueflagging eller pride-relatert innhold i skolen, sa Nordtun: «Nei, vi må ha et rausere Norge, et mer inkluderende Norge, som løfter fellesskapet, respekt for hverandre og at vi er et mangfold.» Storsamfunnet må vise solidaritet med skeive på skolen, på jobb og i gatene. Det er vårt alles ansvar at skeive ikke skal føle at de står aleine. Ingen skal trues til taushet.

Leder

Moratorium

EU legger fram sin nye Arktis-strategi 20. oktober, og lekkasjer tyder på at Brussel vil ha et såkalt moratorium, en midlertidig stans for olje- og gassutvinning i det kommisjonen omtaler som Arktis. Beslutningen er paradoksal ettersom EU etterspør gass fra Norge som aldri før. Over 30 prosent av det totale gassforbruket i EU står Norge for, og en god del av gassen kommer fra arktiske områder. Gass fra Russland, som er vedtatt faset ut i løpet av neste år, utgjør rundt 12–15 prosent av EUs totale gass­import. Også her kommer gass fra felt langt mot nord.

Svart­ma­ling fra Spekter

Da flygelederne gikk til streik tidligere i år, var motparten Avinors arbeidsgiverforening Spekter. Spekter-direktør Anne-Kari Bratten var da raskt ute med knallharde uttalelser mot de streikende: «Dette er den mest uforståelige streiken jeg har vært med på», sa Bratten til TV 2 i august. «Norsk Flygelederforening har valgt å streike med gjennomsnittslønn på 1,7 millioner kroner og et lønnstillegg på 60.000 kroner … I min lange forhandlingskarriere har jeg ikke vært med på maken.» Norsk Flygelederforening svarte at de ikke kjente seg igjen i uttalelsene, særlig ettersom konflikten sto om pauser og livsfasepolitikk, ikke lønn. De dramatiske uttalelsene til tross: Etter tre dager klarte partene å bli enige om en avtale, og streiken ble avblåst. Nå har en ny streik lammet norske transportårer. Lokførerstreiken har til nå rammet 378 togavganger siden den trådte i kraft fredag. Igjen er Spekter motpart, og nok en gang er Anne-Kari Bratten knallhard.

Fly mot nord

I forrige uke sendte samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) ut et forslag fra Oslo Economics om de statlig finansierte flyrutene i Nord-Norge på høring. Ett av det private selskapets forslag er å fjerne kjøp av de såkalte FOT-rutene (forpliktelser til offentlig tjenesteytelse) fra Vardø i Finnmark, Mosjøen på Helgeland, Stokmarknes i Vesterålen, Namsos i Trøndelag, samt å legge ned flyruta mellom Røst og Bodø, for å erstatte den med helikopter. Det kan bety nedleggelse av flyplassene. I mai år ble regjeringen overkjørt av en brei stortingskoalisjon da den gikk inn for ny anbudskonkurranse om FOT-rutene i Sør-Norge, som ville innebære økte priser og redusert kapasitet. Også da lå en rapport fra Oslo Economics til grunn. Disse flyrutene er selve livsnerven for folk, næringsliv, helsetjenester og beredskap i viktige deler av landet, spesielt i Nord-Norge. I Finnmark og Troms omfatter FOT-rutene 13 lufthavner, Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Alta, Lakselv, Sørkjosen, Hasvik og Tromsø.