Leder

Skeives kamp er alles kamp

Avslutningen på en måneds markering av mangfold og kjærlighet fikk en brutal slutt lørdag kveld, da en varebil kjørte inn i en folkemengde som feiret pride i Berlin. En person er drept, og minst 16 skadet. Tidligere på dagen gikk hundretusenvis i paraden, kjent i Tyskland som Christopher Street Day. Navnet stammer fra Christopher Street i Greenwich Village i New York. På denne gata ligger baren Stonewall Inn. I 1969 var dette utgangspunktet for Stonewall-opprøret, der skeive tok til gatene og protesterte etter omfattende trakassering fra politiet. Protestene var en katalysator for den moderne kampen for skeives rettigheter verden over. Skeive skulle ikke lenger måtte gjemme seg. I månedene som fulgte ble flere organisasjoner som arbeidet mot diskriminering av skeive, og for at skeive skulle ha de samme rettighetene som andre, etablert. Året etter ble den første Christopher Street Liberation Day March organisert i New York.

«Ingen skal trues til taushet.»

Angrepet i Berlin vekker vonde minner. Det er ikke lenge siden vi opplevde et terrorangrep rettet mot skeive i Norge. 25. juni 2022 ble to personer drept, og flere skadet, utafor det skeive utestedet London pub i Oslo. Mange bærer også med seg sårene fra angrepet, selv om det ikke synes på kroppen. En ny nasjonal holdningsundersøkelse viser at skepsisen til kjønnsmangfold og pride har økt. Samtidig viser den at de fleste mener pride er viktig, men undersøkelsen reflekterer debatten om hvor mye fokus pride-markeringen skal ha i offentligheten. Når diskusjonen går om regnbueflagging og pride i skolen, er det viktig å ikke miste av syne hva det egentlig handler om: folks rett til å være seg selv. Retten til å leve et trygt og fritt liv. Det var derfor kjærkomment da kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) tok til motmæle mot kritikerne tidligere i sommer. På spørsmål fra avisa Vårt Land om barn kunne få fritak fra regnbueflagging eller pride-relatert innhold i skolen, sa Nordtun: «Nei, vi må ha et rausere Norge, et mer inkluderende Norge, som løfter fellesskapet, respekt for hverandre og at vi er et mangfold.» Storsamfunnet må vise solidaritet med skeive på skolen, på jobb og i gatene. Det er vårt alles ansvar at skeive ikke skal føle at de står aleine. Ingen skal trues til taushet.

Leder

Naiv styring

En stadig mer betent politisk sak skaper uvanlige allianser i Stortinget. Gjennom våren har både SV og Høyre bedt regjeringen vurdere et konsesjonssystem for etablering av datasentre. Målet er nasjonal kontroll og en skarpere vurdering av behovet for, og konsekvensene av, hver enkelt etablering. SV-forslaget ble avvist i mars med stemmene til Ap, Frp og Venstre, mens Høyres forslag skal behandles til høsten. En sentral del av begge forslagene er uroa for kraftsituasjonen. Det er ikke vanskelig å forstå. I 2000 var det ett datasenter i Norge.

Tollkrigen II

I går startet Tollkrigen II. Over 80 land er truffet av USAs nye toll på minst 10 prosent. Etter at USAs høyeste domstol slo fast at Trumps tollavgifter fra den såkalte «frigjøringsdagen» i 2025 var ulovlige, innførte Washington et globalt midlertidig tollregime. I mellomtida fant Trumps jurister en klausul fra 1974 som gir adgang til straffetoll mot land med «urimelig eller diskriminerende handelspraksis». EU og Norge straffes nå med henholdsvis 10 og 12,5 prosent toll fordi de angivelig ikke har et effektivt forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid. Brasil rammes av 25 prosent toll, blant annet med henvisning til avskoging.

Pengemakt

Jens Stoltenbergs skattekommisjon åpner for å kutte i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner. Et slikt kutt vil være smertefritt, ifølge DN. «Formuesskatten er verken avgjørende for små forskjeller eller finansiering av velferdsstaten», skriver avisa på lederplass. Mon det. Jo da, formuesskatt er ikke den eneste skatten vi har for å beskatte landets rikeste, men at den er sentral i å minske økonomisk ulikhet og motvirke maktkonsentrasjon er det ikke tvil om. I juni advarte den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mot at Norge kutter i formuesskatten, og kalte det «et historisk feilgrep».