Leder

Tollkrigen II

I går startet Tollkrigen II. Over 80 land er truffet av USAs nye toll på minst 10 prosent. Etter at USAs høyeste domstol slo fast at Trumps tollavgifter fra den såkalte «frigjøringsdagen» i 2025 var ulovlige, innførte Washington et globalt midlertidig tollregime. I mellomtida fant Trumps jurister en klausul fra 1974 som gir adgang til straffetoll mot land med «urimelig eller diskriminerende handelspraksis». EU og Norge straffes nå med henholdsvis 10 og 12,5 prosent toll fordi de angivelig ikke har et effektivt forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid. Brasil rammes av 25 prosent toll, blant annet med henvisning til avskoging. Plutselig høres Trumps jurister nesten «woke» ut når slike argumenter brukes for å nå målet: å holde liv i tollkrigen og omgå Kongressen.

«Den som alltid bøyer seg, lærer stormakta at press virker.»

«Imperiet slår tilbake», kunne vi sagt med en Star Wars-metafor. Men sannheten er snarere at imperiet slår igjen, mens verden ikke våger å svare. De fleste land har valgt å sitte stille i båten. Men ikke Brasil: Lula da Silva svarer med støtte til egne bedrifter og gjengjeldelsestoll, et signal om at Trumps økonomiske press ikke trenger å møtes med knefall. Europa bør merke seg det. Trumps tollpolitikk er et våpen for å straffe regjeringer han misliker. Trump har lenge støttet leiren rundt Jair Bolsonaro, som forsøker å vende tilbake til makta i oktober. USA innførte først hele 50 prosent straffetoll mot Brasil, begrunnet med rettssaken mot Bolsonaro – en heksejakt, ifølge Trump.

Men Trumps strategi kan få motsatt effekt: Lula framstår nå som Brasils forsvarer. Målingene viser en klar fordel for Lula, med 45 prosent støtte mot 37 for Bolsonaro. Det kan være et tegn på at velgere samler seg rundt en leder som nekter å bøye seg for utenlandsk press. Europa – der ytre høyre søker allianser med Trump – bør lære av dette. Når europeiske regjeringer framstår som maktesløse i møte med tollkrigen, styrkes fortellingen om at bare Trump-allierte kan forsvare nasjonale interesser. Brasil viser en annen vei. Ikke ved å eskalere for eskaleringens skyld, men ved å svare. For den som alltid bøyer seg, lærer stormakta at press virker.

Leder

Pengemakt

Jens Stoltenbergs skattekommisjon åpner for å kutte i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner. Et slikt kutt vil være smertefritt, ifølge DN. «Formuesskatten er verken avgjørende for små forskjeller eller finansiering av velferdsstaten», skriver avisa på lederplass. Mon det. Jo da, formuesskatt er ikke den eneste skatten vi har for å beskatte landets rikeste, men at den er sentral i å minske økonomisk ulikhet og motvirke maktkonsentrasjon er det ikke tvil om. I juni advarte den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mot at Norge kutter i formuesskatten, og kalte det «et historisk feilgrep».

Fra Troja til Gaza

Christopher Nolans nye film om Odyssevs gir den greske helten noe Homer aldri gjorde: anger over den trojanske hesten og lidelsene den påførte Trojas sivile. Hos Homer er Odyssevs ikke hjemsøkt av skyld over bedraget som felte Troja – hesten var ikke en gave, men et skjult våpen. Tvert imot er hesten krona på verket, beviset på Odyssevs’ klokskap og oppfinnsomhet. Men eposet insisterer på noe annet: Den som trosser gudenes lover, bringer til slutt ødeleggelse over seg selv. Ingen konge, ingen helt og ingen makt står over loven. Også i Nolans film hviler det en uro over en verden på randen av sammenbrudd.

Aldri tie

Silje Stamneshagen skulle egentlig bli hestepasser høsten 2011. Andreas Edvardsen skulle starte på lærerutdanningen, Torjus Jakobsen Blattmann skulle bli barne- og ungdomsarbeider og Andrine Bakkene Espeland skulle fortsette på mat- og restaurantfaglinja i Fredrikstad. Drømmen var å bli konditor. I dag for 15 år siden brast alle framtidsplaner. Den 22. juli 2011 tok en høyreekstrem terrorist livet av Silje, Andreas, Torjus, Andrine og 73 andre mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet.