Leder

Pengemakt

Jens Stoltenbergs skattekommisjon åpner for å kutte i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner. Et slikt kutt vil være smertefritt, ifølge DN. «Formuesskatten er verken avgjørende for små forskjeller eller finansiering av velferdsstaten», skriver avisa på lederplass. Mon det. Jo da, formuesskatt er ikke den eneste skatten vi har for å beskatte landets rikeste, men at den er sentral i å minske økonomisk ulikhet og motvirke maktkonsentrasjon er det ikke tvil om. I juni advarte den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mot at Norge kutter i formuesskatten, og kalte det «et historisk feilgrep». Verdens rikeste må bidra mer til å utjevne forskjellene, ikke mindre, påpekte han.

«Formues­skatten er sentral i å minske ulikhet.»

Stortingsvalget i 2025 var preget av formuesskatten. Det endte med at venstresida, skattens forsvarer, trakk det lengste strået. Ordfører for Arbeiderpartiet i Gloppen Arnar Kvernevik tror folk stemte på venstresida fordi de vil ta vare på fellesskapet, sikre trygge tjenester og rettferdig fordeling. Klassekampens undersøkelse blant et knippe Ap-ordførere viser likevel at flertallet ønsker kutt i formuesskatten. For de fleste er det imidlertid gitt at helheten i skattesystemet ivaretas av andre skatter. Grepene som foreslås i skattekommisjonens innstilling er langt unna dette.

Etter at Stoltenberg tok over sjefsstolen i Finansdepartementet, har fokuset vært å sikre et bredt skatteforlik. Tidligere Ap-politiker og leder av Skattekommisjonen Eigil Knutsen ivrer for at sitt gamle parti skal inngå et kompromiss med høyresida. Det politiske rommet for å føre en progressiv skattepolitikk virker å bli stadig mindre. Den varsla endringen i grunnrenteskatten på havbruk vitner om det samme. «Det er ingen velferdstilbud som trenger å legges ned, fordi formuesskatten fjernes», skriver DN, og viser til at den gir staten 35 milliarder kroner årlig. Staten kan imidlertid kjøpe mye velferd for de pengene. Gratis barnehage anslås å koste 6 milliarder kroner i året, en tannhelsereform, avhengig av modellen, mellom 4,2 og 12,7 milliarder og et nasjonalt månedskort har en prislapp på mellom 3 og 6 milliarder kroner. Det kan finansieres av et skattesystem der de med mest må bære tyngst, og ikke av et kutt i formuesskatten folket ikke har bedt om.

Leder

Fra Troja til Gaza

Christopher Nolans nye film om Odyssevs gir den greske helten noe Homer aldri gjorde: anger over den trojanske hesten og lidelsene den påførte Trojas sivile. Hos Homer er Odyssevs ikke hjemsøkt av skyld over bedraget som felte Troja – hesten var ikke en gave, men et skjult våpen. Tvert imot er hesten krona på verket, beviset på Odyssevs’ klokskap og oppfinnsomhet. Men eposet insisterer på noe annet: Den som trosser gudenes lover, bringer til slutt ødeleggelse over seg selv. Ingen konge, ingen helt og ingen makt står over loven. Også i Nolans film hviler det en uro over en verden på randen av sammenbrudd.

Aldri tie

Silje Stamneshagen skulle egentlig bli hestepasser høsten 2011. Andreas Edvardsen skulle starte på lærerutdanningen, Torjus Jakobsen Blattmann skulle bli barne- og ungdomsarbeider og Andrine Bakkene Espeland skulle fortsette på mat- og restaurantfaglinja i Fredrikstad. Drømmen var å bli konditor. I dag for 15 år siden brast alle framtidsplaner. Den 22. juli 2011 tok en høyreekstrem terrorist livet av Silje, Andreas, Torjus, Andrine og 73 andre mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet.

Fotballens framtid

Søndagens VM-finale vil neppe huskes for kampen som utspilte seg på banen. Det var showet rundt som stjal oppmerksomheten. Mens stjernelaget av artister og skuespillere manet til kjærlighet og samhold i tidenes lengste pauseshow, satt Donald Trump trygt plassert bak skuddsikkert glass sammen med sin nye bestevenn, Fifa-president Gianni Infantino. Da tida var inne for å dele ut pokalen til verdensmester Spania, summet pipekonserten mot ham ut til milliarder av tv-skjermer. Øyeblikket konstaterte at prestisjemesterskapet i liten grad har styrket USAs sviktende omdømme i verden. Men for fotballen kan årets VM-utgave vise seg å bli et veiskille. Ikke bare var fotball-VM 2026 det største noensinne etter utvidelsen fra 32 til 48 lag.