Leder

Fra Troja til Gaza

Christopher Nolans nye film om Odyssevs gir den greske helten noe Homer aldri gjorde: anger over den trojanske hesten og lidelsene den påførte Trojas sivile. Hos Homer er Odyssevs ikke hjemsøkt av skyld over bedraget som felte Troja – hesten var ikke en gave, men et skjult våpen. Tvert imot er hesten krona på verket, beviset på Odyssevs’ klokskap og oppfinnsomhet. Men eposet insisterer på noe annet: Den som trosser gudenes lover, bringer til slutt ødeleggelse over seg selv. Ingen konge, ingen helt og ingen makt står over loven. Også i Nolans film hviler det en uro over en verden på randen av sammenbrudd. Det er en treffende ramme. Historisk falt Troja etter alt å dømme mot slutten av bronsealderen, som en del av de større kollapsene rundt det østlige Middelhavet. For grekerne ble Trojas fall stående som en fortelling om hvordan en verdensorden kan gå under når reglene som skal holde verden sammen, brytes.

«Vår tids rettsorden kan bli begravet under ruinene av Gaza.»

I løpet av de nesten tre tusen årene som skiller Homer fra oss, har Athenes lover fått en moderne etterfølger: folkeretten. Etter to verdenskriger, holocaust og opprettelsen av FN ble det slått fast at krig ikke opphever plikta til å beskytte sivile. Likevel har vi i snart tre år sett at sykehus, skoler og boligområder blir lagt i ruiner i Gaza. Journalister, hjelpearbeidere og helsepersonell er drept. Sult brukes som våpen, og barn rammes målrettet. Flere barn er drept bare den siste uka. Og selv om FNs granskingskommisjon, Amnesty og ledende folkemordeksperter har konstatert at det pågår et folkemord i Gaza, har Israel fortsatt frie tøyler. Nå vil de tvinge de overlevende inn i inngjerdede områder som kritikere sammenligner med konsentrasjonsleirer.

I mørke tider vender vi tilbake til fortellinger som Odysseen. Ikke fordi eposet gir oss enkle svar, men fordi den minner oss om at ethvert samfunn som slutter å respektere de grunnleggende lovene, til slutt undergraver seg selv. Bronsealderen gikk under. Vår tids internasjonale rettsorden er heller ingen naturkraft, den kan også bli begravet under ruinene av Gaza – hvis vi lar den.

Leder

Pengemakt

Jens Stoltenbergs skattekommisjon åpner for å kutte i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner. Et slikt kutt vil være smertefritt, ifølge DN. «Formuesskatten er verken avgjørende for små forskjeller eller finansiering av velferdsstaten», skriver avisa på lederplass. Mon det. Jo da, formuesskatt er ikke den eneste skatten vi har for å beskatte landets rikeste, men at den er sentral i å minske økonomisk ulikhet og motvirke maktkonsentrasjon er det ikke tvil om. I juni advarte den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mot at Norge kutter i formuesskatten, og kalte det «et historisk feilgrep».

Aldri tie

Silje Stamneshagen skulle egentlig bli hestepasser høsten 2011. Andreas Edvardsen skulle starte på lærerutdanningen, Torjus Jakobsen Blattmann skulle bli barne- og ungdomsarbeider og Andrine Bakkene Espeland skulle fortsette på mat- og restaurantfaglinja i Fredrikstad. Drømmen var å bli konditor. I dag for 15 år siden brast alle framtidsplaner. Den 22. juli 2011 tok en høyreekstrem terrorist livet av Silje, Andreas, Torjus, Andrine og 73 andre mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet.

Fotballens framtid

Søndagens VM-finale vil neppe huskes for kampen som utspilte seg på banen. Det var showet rundt som stjal oppmerksomheten. Mens stjernelaget av artister og skuespillere manet til kjærlighet og samhold i tidenes lengste pauseshow, satt Donald Trump trygt plassert bak skuddsikkert glass sammen med sin nye bestevenn, Fifa-president Gianni Infantino. Da tida var inne for å dele ut pokalen til verdensmester Spania, summet pipekonserten mot ham ut til milliarder av tv-skjermer. Øyeblikket konstaterte at prestisjemesterskapet i liten grad har styrket USAs sviktende omdømme i verden. Men for fotballen kan årets VM-utgave vise seg å bli et veiskille. Ikke bare var fotball-VM 2026 det største noensinne etter utvidelsen fra 32 til 48 lag.