Leder

Fra Troja til Gaza

Christopher Nolans nye film om Odyssevs gir den greske helten noe Homer aldri gjorde: anger over den trojanske hesten og lidelsene den påførte Trojas sivile. Hos Homer er Odyssevs ikke hjemsøkt av skyld over bedraget som felte Troja – hesten var ikke en gave, men et skjult våpen. Tvert imot er hesten krona på verket, beviset på Odyssevs’ klokskap og oppfinnsomhet. Men eposet insisterer på noe annet: Den som trosser gudenes lover, bringer til slutt ødeleggelse over seg selv. Ingen konge, ingen helt og ingen makt står over loven. Også i Nolans film hviler det en uro over en verden på randen av sammenbrudd. Det er en treffende ramme. Historisk falt Troja etter alt å dømme mot slutten av bronsealderen, som en del av de større kollapsene rundt det østlige Middelhavet. For grekerne ble Trojas fall stående som en fortelling om hvordan en verdensorden kan gå under når reglene som skal holde verden sammen, brytes.

«Vår tids rettsorden kan bli begravet under ruinene av Gaza.»

I løpet av de nesten tre tusen årene som skiller Homer fra oss, har Athenes lover fått en moderne etterfølger: folkeretten. Etter to verdenskriger, holocaust og opprettelsen av FN ble det slått fast at krig ikke opphever plikta til å beskytte sivile. Likevel har vi i snart tre år sett at sykehus, skoler og boligområder blir lagt i ruiner i Gaza. Journalister, hjelpearbeidere og helsepersonell er drept. Sult brukes som våpen, og barn rammes målrettet. Flere barn er drept bare den siste uka. Og selv om FNs granskingskommisjon, Amnesty og ledende folkemordeksperter har konstatert at det pågår et folkemord i Gaza, har Israel fortsatt frie tøyler. Nå vil de tvinge de overlevende inn i inngjerdede områder som kritikere sammenligner med konsentrasjonsleirer.

I mørke tider vender vi tilbake til fortellinger som Odysseen. Ikke fordi eposet gir oss enkle svar, men fordi den minner oss om at ethvert samfunn som slutter å respektere de grunnleggende lovene, til slutt undergraver seg selv. Bronsealderen gikk under. Vår tids internasjonale rettsorden er heller ingen naturkraft, den kan også bli begravet under ruinene av Gaza – hvis vi lar den.

Leder

Moratorium

EU legger fram sin nye Arktis-strategi 20. oktober, og lekkasjer tyder på at Brussel vil ha et såkalt moratorium, en midlertidig stans for olje- og gassutvinning i det kommisjonen omtaler som Arktis. Beslutningen er paradoksal ettersom EU etterspør gass fra Norge som aldri før. Over 30 prosent av det totale gassforbruket i EU står Norge for, og en god del av gassen kommer fra arktiske områder. Gass fra Russland, som er vedtatt faset ut i løpet av neste år, utgjør rundt 12–15 prosent av EUs totale gass­import. Også her kommer gass fra felt langt mot nord.

Svart­ma­ling fra Spekter

Da flygelederne gikk til streik tidligere i år, var motparten Avinors arbeidsgiverforening Spekter. Spekter-direktør Anne-Kari Bratten var da raskt ute med knallharde uttalelser mot de streikende: «Dette er den mest uforståelige streiken jeg har vært med på», sa Bratten til TV 2 i august. «Norsk Flygelederforening har valgt å streike med gjennomsnittslønn på 1,7 millioner kroner og et lønnstillegg på 60.000 kroner … I min lange forhandlingskarriere har jeg ikke vært med på maken.» Norsk Flygelederforening svarte at de ikke kjente seg igjen i uttalelsene, særlig ettersom konflikten sto om pauser og livsfasepolitikk, ikke lønn. De dramatiske uttalelsene til tross: Etter tre dager klarte partene å bli enige om en avtale, og streiken ble avblåst. Nå har en ny streik lammet norske transportårer. Lokførerstreiken har til nå rammet 378 togavganger siden den trådte i kraft fredag. Igjen er Spekter motpart, og nok en gang er Anne-Kari Bratten knallhard.

Fly mot nord

I forrige uke sendte samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) ut et forslag fra Oslo Economics om de statlig finansierte flyrutene i Nord-Norge på høring. Ett av det private selskapets forslag er å fjerne kjøp av de såkalte FOT-rutene (forpliktelser til offentlig tjenesteytelse) fra Vardø i Finnmark, Mosjøen på Helgeland, Stokmarknes i Vesterålen, Namsos i Trøndelag, samt å legge ned flyruta mellom Røst og Bodø, for å erstatte den med helikopter. Det kan bety nedleggelse av flyplassene. I mai år ble regjeringen overkjørt av en brei stortingskoalisjon da den gikk inn for ny anbudskonkurranse om FOT-rutene i Sør-Norge, som ville innebære økte priser og redusert kapasitet. Også da lå en rapport fra Oslo Economics til grunn. Disse flyrutene er selve livsnerven for folk, næringsliv, helsetjenester og beredskap i viktige deler av landet, spesielt i Nord-Norge. I Finnmark og Troms omfatter FOT-rutene 13 lufthavner, Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Alta, Lakselv, Sørkjosen, Hasvik og Tromsø.