Leder

Kunnskap

Pål Hellesnes

I årevis har ytre høyre fremmet en fortelling om at vitenskapelige funn i realiteten bare er politisk propaganda. Under den udefinerbare merkelappen «kamp mot woke» har alt fra etablert klimaforskning til moderne medisin blitt framstilt som løgner pushet av «globale eliter». Det er en grunnfalsk framstilling.

Vitenskap er kunnskap satt i system, og prinsippene er grunnleggende demokratiske og ikke-elitære. Målestokken for hva som er sant, er hva som i fellesskap kan stadfestes og dokumenteres. Historisk har vitenskapen stått i et motsetningsforhold til ulike eliter. Vi vet at vi er i ferd med å endre klimaet på jorda fordi bokstavelig talt tusenvis av forskere over hele kloden har stadfestet det. Samfunnselitene har, om noe, i lang tid strittet mot denne innsikten. Vi vet at vaksiner redder liv, og ser nå i sanntid hva som skjer når tillit til medisinsk forskning erstattes med uetterrettelig synsing, for eksempel i USA under helseminister Robert F. Kennedy jr.

«Tilliten til lederne blir målet på sannhet.»

Grunnen til at det er viktig for ytre høyre å svekke tilliten til vitenskap, er at i fraværet av felles forståelsesrammer, er det tilliten til lederne som blir målet på sannhet. Om du forkaster forskning, er alternativet å stole på det lederskikkelsen forteller deg. Og omvendt: Om man stoler på etablerte kunnskapssystemer, framstår de autoritære aktørenes påstander som upålitelig visvas.

Det er kanskje lettest å se dette på naturvitenskapelige felt, men det er ikke mindre viktig i samfunnsvitenskap eller i historisk forskning. Gjennom møysommelig arbeid har vi skaffet kunnskap om den historiske utviklingen som avkler en del myter. Det kan handle om hvordan vestlige kolonimakter opptrådte, om fornorskingspolitikken mot samene eller om virkeligheten i den amerikanske borgerkrigen. I dag forsøker Donald Trumps regjering systematisk å viske ut kunnskap om USAs rasistiske historie. Minnesmerker om afroamerikanere fjernes, og han har innledet en kampanje for å sørge for at Smithsonian-museene skal få innhold som er mindre kritisk til deler av amerikansk historie, for å nevne noe. Det samme skjer i andre land der ytre høyre får makt. Forsvar for vitenskapen er avgjørende for forsvaret av demokratiet.

Leder

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.

Mari Skurdal

En trussel?

Venstreorienterte Abdul El-Sayed vant valget om å bli Demokratenes kandidat til senatsvalget i Michigan i USA. Det får VG og Aftenposten til å rynke brynene i bekymring. VGs foretrukne USA-ekspert er Eirik Løkke, tidligere rådgiver i Høyre og ansatt i Civita. Han spår at El-Sayeds seier «kan ødelegge for Demokratene». Kommentator Christina Pletten i Aftenposten skriver at å vinne tilbake makta i Kongressen er Demokratenes eneste sjanse til å stanse Donald Trump. «Men Demokratenes håp trues av en intern maktkamp», mener hun, med henvisning til suksessen til El-Sayed og partiets mer venstreorienterte kandidater. Det er kanskje ikke så underlig at borgerlige forståsegpåere er negative til venstrevridde politikere.

Mari Skurdal

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.

Bjørgulv Braanen