Leder

Ny strategi fra IF Metall

I over 900 dager har svenske arbeidere streiket for å få tariffavtale i Tesla. Veien mot minstelønn, bedre pensjon og forsikringer har vært lang, og er enda ikke over. Den lengste streiken i moderne svensk historie har gått gjennom en rekke faser. Det har vært mektig å følge sympatiaksjonene som de ulike fagforeningene har igangsatt. I svenske havner har Transportarbeiderforbundet blokkert lasting og lossing av Teslas biler, reinholdere har nektet å vaske lokalene til selskapet og elektrikere har slutta å kople til Teslas ladestolper. I fjor høst avsluttet den svenske Riksmekleren foreløpig forsøkene på å komme til enighet mellom partene. Konklusjonen var at fagforeningen IF Metall og Tesla sto for langt fra hverandre.

«Grepet er del av en jojo-­streik mot teknologiselskapet.»

I begynnelsen av juni tok konflikten en ny vending: IF Metall sendte 40 streikende mekanikere tilbake på jobb. Fagforeningen opprettholder imidlertid boikotten av utenlandsarbeid. Grepet har av noen blitt tolket som første skritt mot en avslutning av streiken, men IF Metall insisterer på at konflikten fortsetter. De håper at dette vil motivere Tesla til å fortsette forhandlingene. Anonyme kilder forteller til Dagens Arbete at grepet er del av en jojo-streik mot det amerikanske teknologiselskapet. De ansatte skal sendes tilbake på jobb, før de igjen tas ut i streik. Målet er å skape kaos. Hvorvidt grepet er en desperat handling eller strategisk klarsyn, gjenstår å se. Avtalesekretær Simon Petersson sier til avisa at han ikke kan fortelle mer om strategien. På spørsmål om grepet hadde ønsket effekt, svarer fagforeningstoppen med ett ord: «Virkelig.»

Spørsmålet er likevel hvordan grepet virker inn på streikeviljen. En av streikens foregangsmenn, mekaniker Tobias Eng Strömberg, refser egen fagforening. Kommunikasjonen mellom IF Metall og de streikende har blitt dårligere og mer toppstyrt utover streiken, mener han. I kombinasjon med en skattefeil som fikk økonomiske konsekvenser for medlemmene, var jojo-strategien dråpen som fikk begeret til å renne over. Strömberg fikk seg jobb i et annet selskap. Nå gjenstår det å se om andre følger etter.

Leder

Det store vi

«Jeg? Nei. Ikke jeg. Vi! – Det store vi.» Ordene som avslutter Helge Krogs skuespill fra 1917 med nettopp den tittelen, ligger nå som et teppe av konfetti over landet. Etter 28 år har Norges herre­landslag igjen slått Brasil 2–1 i VM i fotball, og den nasjonale euforien vil ingen ende ta. Det store vi er åpent for alle. Det var akkurat sånn det skulle skje. Det var meningen at Patrick Berg skulle lempe inn et mål to og et halvt minutt inn i kampen og få det annullert – så Norge skulle få kjenne på at det var mulig å skåre mot Brasil.

Frp mot nye høyder

Det fantes lenge en seiglivet myte om at Høyre alltid ville være det ledende partiet på borgerlig side i Norge. Frp kunne snike seg forbi på målingene, ble det sagt, men det var en anomali. Når det politiske systemet befant seg i likevekt, ville Høyre alltid være suverent. I dag kan ingen lenger akseptere den historiefortellingen. I tre av de siste seks stortingvalgene har Frp blitt største parti på blå side, og på målingene er Sylvi Listhaug & Co. dobbelt så store som lillebror Høyre.

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.