Leder

På tilliten løs

Lars Vegstein

I dag trer de nye fastlegetakstene i kraft. Normaltariffen, som er framforhandlet av staten og legeforeningen, bestemmer stykkprisen på en rekke behandlinger: Om pasienten for eksempel svarer på et spørreskjema om problematisk alkoholbruk, belønnes fastlegen med 70 kroner. Den viktigste endringen i dag dreier seg om sykmelding. En lege som skriver ut 100 prosent sykmelding, får nå 5 kroner (ned fra 26 kroner). Gradert sykmelding gir 25 kroner. Om pasienten blir med på en jobbsamtale med legen og Nav, vokser betalingen til 200 kroner. Bakom ligger ideen om at fraværet er kunstig høyt, og at økonomiske gulrøtter vil få legene til å strekke seg langt for å unngå full sykmelding.

«Legetimer bør ikke bli en dragkamp.»

Det første bud i den hippokratiske ed lyder: «Avstå fra å skade». Vi er redde regjeringen er i ferd med å skade noe essensielt i helsevesenet. Jon-Michael Knutsen er en av over 1500 fastleger som protesterer. Han sammenlikner det nye regimet med en legetime der pasienten spør om full sykmelding mot å betale en 200-lapp. «Jeg ville aldri i livet ha tatt imot den. Men det er det myndighetene ber oss om å gjøre», sier han til NRK. Knutsen mener satsene er en mistillitserklæring mot legene. Mer alvorlig er mistilliten de sår mellom pasient og lege. Vi må kunne stole på at legen velger den behandlingen som er best for oss, ikke den som gir høyest inntjening. Legetimer bør ikke bli en dragkamp om hvor sykmeldt pasienten skal få være.

Regjeringens iver etter å få ned jobb­fraværet viser seg også på andre områder. De siste ukene har Klassekampen kartlagt økningen i saker der sjefer bestrider sykmelding. Når det skjer, stopper utbetalingen av sykepenger. Siden 2020 er tallet på bestridelser doblet. I et intervju med Klassekampen argumenterer arbeidsminister Kjersti Stenseng for at arbeidsgiver bør beholde denne makta som en sikkerhetsventil. Det er forståelig at arbeidsgivere kan varsle Nav når de mistenker at ansatte blir sykmeldt på feil grunnlag. Men det er ikke klart for oss hvorfor de også skal ha makt til å stoppe all lønnsutbetaling til saken er ferdigbehandlet. Den kraftige økningen i bestridelser tyder på at også arbeidsgivere kan misbruke sykepengeordningen til sin fordel. Det bør være en større bekymring for Stenseng.

Leder

Moratorium

EU legger fram sin nye Arktis-strategi 20. oktober, og lekkasjer tyder på at Brussel vil ha et såkalt moratorium, en midlertidig stans for olje- og gassutvinning i det kommisjonen omtaler som Arktis. Beslutningen er paradoksal ettersom EU etterspør gass fra Norge som aldri før. Over 30 prosent av det totale gassforbruket i EU står Norge for, og en god del av gassen kommer fra arktiske områder. Gass fra Russland, som er vedtatt faset ut i løpet av neste år, utgjør rundt 12–15 prosent av EUs totale gass­import. Også her kommer gass fra felt langt mot nord.

Bjørgulv Braanen

Svart­ma­ling fra Spekter

Da flygelederne gikk til streik tidligere i år, var motparten Avinors arbeidsgiverforening Spekter. Spekter-direktør Anne-Kari Bratten var da raskt ute med knallharde uttalelser mot de streikende: «Dette er den mest uforståelige streiken jeg har vært med på», sa Bratten til TV 2 i august. «Norsk Flygelederforening har valgt å streike med gjennomsnittslønn på 1,7 millioner kroner og et lønnstillegg på 60.000 kroner … I min lange forhandlingskarriere har jeg ikke vært med på maken.» Norsk Flygelederforening svarte at de ikke kjente seg igjen i uttalelsene, særlig ettersom konflikten sto om pauser og livsfasepolitikk, ikke lønn. De dramatiske uttalelsene til tross: Etter tre dager klarte partene å bli enige om en avtale, og streiken ble avblåst. Nå har en ny streik lammet norske transportårer. Lokførerstreiken har til nå rammet 378 togavganger siden den trådte i kraft fredag. Igjen er Spekter motpart, og nok en gang er Anne-Kari Bratten knallhard.

Mari Skurdal

Fly mot nord

I forrige uke sendte samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) ut et forslag fra Oslo Economics om de statlig finansierte flyrutene i Nord-Norge på høring. Ett av det private selskapets forslag er å fjerne kjøp av de såkalte FOT-rutene (forpliktelser til offentlig tjenesteytelse) fra Vardø i Finnmark, Mosjøen på Helgeland, Stokmarknes i Vesterålen, Namsos i Trøndelag, samt å legge ned flyruta mellom Røst og Bodø, for å erstatte den med helikopter. Det kan bety nedleggelse av flyplassene. I mai år ble regjeringen overkjørt av en brei stortingskoalisjon da den gikk inn for ny anbudskonkurranse om FOT-rutene i Sør-Norge, som ville innebære økte priser og redusert kapasitet. Også da lå en rapport fra Oslo Economics til grunn. Disse flyrutene er selve livsnerven for folk, næringsliv, helsetjenester og beredskap i viktige deler av landet, spesielt i Nord-Norge. I Finnmark og Troms omfatter FOT-rutene 13 lufthavner, Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Alta, Lakselv, Sørkjosen, Hasvik og Tromsø.

Bjørgulv Braanen