Leder

Ap bør si nei

En av betydningene av ordet forlik er enighet. Skattekommisjonens rapport, som ble overlevert regjeringen i går, er ment å danne grunnlag for et bredt forlik i Stortinget. Likevel er noe av det mest iøynefallende de store uenighetene den avdekker. Utredningen har fått navnet «Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem», men det er nok snarere snakk om veier. For ulikt en ordinær NOU er Skattekommisjonen rapport pepret med uenighet. Til og med de såkalte ekspertmedlemmene, personer oppnevnt på faglig grunnlag og ikke av partiene, er rykende uenige. Det er kanskje ikke så underlig: To av dem er akademikere, mens de to siste er skatteadvokater fra henholdsvis Bahr og PWC.

«Rapporten er pepret med uenighet.»

Skatteadvokatene har som daglig virke å rådgi formuende personer og selskaper om hvordan de skal innrette seg for å betale minst mulig skatt. Også innad i kommisjonen tar de jobben med å senke skattene for formuende og selskaper. De finner stort sett sammen i dissenser med Høyres mann i kommisjonen, investor og tidligere statssekretær Jon Gunnar Pedersen, om alt fra lavere beskatning av eierskap og mot exitskatt. Kommisjonen legger opp til store kutt i formuesskatten. Kuttene er potensielt større enn det Erna Solberg klarte å få til i regjering, noe som vil øke forskjellene i Norge. Det kommer oppå en trend hvor ulikheten har økt i flere år allerede. Ifølge rapporten har gjennomsnittsformuen for de én prosent mest formuende økt med 142 prosent i perioden 2012–2024. Samme økning for resten av befolkningen er på 88 prosent.

En sprikende offentlig utredning skal nå danne grunnlaget for et bredt skatteforlik i Stortinget, om finansminister Jens Stoltenberg får det som han vil. Det kan bli vanskelig. Skatt er interessekamp, og rapporten viser at avstandene er store. For Arbeiderpartiet er ønsket om forlik en formidabel utfordring. Partiapparatet og fagbevegelsen ble drillet i å argumentere for beskatning av formuer før valget i fjor – et valg de vant. Ap har også programfestet å prioritere velferd «framfor store skattekutt til de som har mest fra før». Kan partiet da godta snuoperasjonen Stoltenberg ivrer for? Riktignok skinner hans stjerne sterkt i partiet, men et skatteforlik som øker forskjellene, bør partiet si nei til.

Leder

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.

En trussel?

Venstreorienterte Abdul El-Sayed vant valget om å bli Demokratenes kandidat til senatsvalget i Michigan i USA. Det får VG og Aftenposten til å rynke brynene i bekymring. VGs foretrukne USA-ekspert er Eirik Løkke, tidligere rådgiver i Høyre og ansatt i Civita. Han spår at El-Sayeds seier «kan ødelegge for Demokratene». Kommentator Christina Pletten i Aftenposten skriver at å vinne tilbake makta i Kongressen er Demokratenes eneste sjanse til å stanse Donald Trump. «Men Demokratenes håp trues av en intern maktkamp», mener hun, med henvisning til suksessen til El-Sayed og partiets mer venstreorienterte kandidater. Det er kanskje ikke så underlig at borgerlige forståsegpåere er negative til venstrevridde politikere.

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.