Leder

Får vi en ny abortkamp?

Noen tall setter seg i hukommelsen. Ett av dem er fra velgerundersøkelsen fra 2021, gjengitt i abortutvalgets offentlige utredning, hvor det framgår at bare 2 prosent av Norges befolkning mener at «abort bør aldri tillates». Det er ikke mange ståsteder som har så lav oppslutning, og det viser at det i synet på abort har skjedd et aldri så lite paradigmeskifte siden Stortinget stemte fram utvidelsen til selvbestemt abort i 1978 med knapt flertall. Siden den gang har oppslutningen bare økt om kvinners rett til å selv bestemme om hun vil avslutte svangerskapet innen tolvte svangerskapsuke. Står vi nå ved et veiskille?

«Enkelte er imot abort i alle situasjoner.»

Lørdag mobiliserer unge kristenkonservative til en såkalt «Marsj for livet» foran Stortinget i Oslo. Enkelte av appellantene er imot abort i alle situasjoner, som leder i Kristelig Folkepartis ungdomsorganisasjon Ingrid Olina Hovland. Organisasjonen bak marsjen er «Velg livet», som tilbyr oppfølging til ufrivillig gravide og samtale etter abort fordi «vi tror det er mulig å komme til Jesus med alle ting og at det er mulig å få del i Hans tilgivelse». I pressemeldingen beskrives marsjen som et «comeback etter 40 år», med henvisning til da presten Børre Knudsen samlet 12.000 mennesker i en Ja til livet-aksjon i Oslo i 1986. Det er fortsatt samme miljøer, ja til og med familier, som mobiliserer. Mannen som sendte ut pressemeldingen, er tidligere Norge IDAG-redaktør Bjarte Ystebø. Han er far til en av appellantene lørdag, stortingsrepresentant for KrF Joel Ystebø. Bestefaren, Asbjørn Odd Ystebø, var kampfelle av Børre Knudsen på 1980-tallet.

Spørsmålet er om utvidelsen av abortloven i fjor har svekket den sterke oppslutningen om selvbestemt abort. Eller skal vi se marsjen lørdag bare som en krampetrekning fra et marginalt, kristent miljø? Det kan være lurt å ikke forregne seg. Ingrid Olina Hovland har vist at hun evner å få oppmerksomhet for spissede utsagn i offentligheten. Abortsaken passer også utmerket til algoritmenes polarisering: Den er splittende, vekker sterke følelser og prioriteres også av tek-mogulene som styrer en stadig større andel av vårt mediekonsum.

Retting 11.06.26: I en tidligere utgave av denne kommentaren sto det at Stortinget stemte fram selvbestemt abort med knapt flertall i 1975. Det stemmer at loven er fra det året, men utvidelsen til selvbestemmelse kom i 1978. Dette er nå rettet.

«Ja til livet»: Joel og Rania kjemper mot selv­be­stemt abort
Les også

«Ja til livet»: Joel og Rania kjemper mot selv­be­stemt abort

Leder

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.

En trussel?

Venstreorienterte Abdul El-Sayed vant valget om å bli Demokratenes kandidat til senatsvalget i Michigan i USA. Det får VG og Aftenposten til å rynke brynene i bekymring. VGs foretrukne USA-ekspert er Eirik Løkke, tidligere rådgiver i Høyre og ansatt i Civita. Han spår at El-Sayeds seier «kan ødelegge for Demokratene». Kommentator Christina Pletten i Aftenposten skriver at å vinne tilbake makta i Kongressen er Demokratenes eneste sjanse til å stanse Donald Trump. «Men Demokratenes håp trues av en intern maktkamp», mener hun, med henvisning til suksessen til El-Sayed og partiets mer venstreorienterte kandidater. Det er kanskje ikke så underlig at borgerlige forståsegpåere er negative til venstrevridde politikere.

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.