Leder

Ingen quick fix

Kravet om 16 års aldersgrense for bruk av sosiale medier har vært et av regjeringens prestisjeprosjekter. Nå er det i ferd med å bli til nesten ingenting. Nettavisa Rett24 skriver at lovforslaget som krever at some-selskaper innfører aldersverifisering for norske brukere, har blitt kraftig utvannet. I den første versjonen av lovforslaget ble selskapene ilagt gebyr om de ikke etablerte en mekanisme for å sikre at brukerne var over 16 år. Nå har regjeringen kommet til at det er i strid med EØS-retten og har endret kravet til en anbefaling – uten sanksjonsmuligheter. Det kan se ut som et tilfelle av fjellet som fødte en mus. Det er synd, men kanskje skal vi benytte muligheten til å rette oppmerksomheten mot andre og vel så viktige tiltak.

«Er det fjellet som fødte en mus?»

Kravet om aldersgrense har nemlig blitt den altoverskyggende løsningen på problemene sosiale medier fører med seg og sugd all oksygenet ut av rommet. Det er aktverdig å ønske å beskytte unge mot skadelig innhold, avhengighet og konsentrasjonsvansker. Men en aldersgrense endrer ikke virkemåten til sosiale medier. Selskapene bak må derfor også holdes ansvarlig for det de slipper til og tjener penger på, og det er en mulighet vi i altfor liten grad bruker. Markedsføringsloven sier at det «skal vises særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige godtroenhet». For tek-bransjen har det snarere vært motsatt. De spekulerer i påvirkelighet, og de lar svindlere og kriminelle bruke sosiale medier til å nå barn. Så det er klart vi må gjøre noe.

Spørsmålet er hvorfor vi ikke setter krefter bak dagens lovgivning, eller oppdaterer den for internasjonale selskaper. Selskapene bak sosiale medier må bli pålagt det ansvaret de har unndratt seg i årevis, under dekke av bare å være en plattform. Vi har latt dem ture fram fordi de har sagt de leverer noe unikt nytt. Men ingen skal kunne innovere seg vekk fra norsk lov. Forbrukerrådet gikk nylig etter Meta, Tiktok og Google for å slippe til svindelannonser. Det samme må gjøres med annet skadelig innhold, særlig det som når barn. En aldersgrense er uansett ingen quick fix. Nå må tilsynet med innhold i sosiale medier intensiveres og ansvaret plasseres der det hører hjemme: hos selskapene.

Leder

Dette holder ikke, Støre!

Uten offentlig debatt, og uten en eneste utgreiing eller høring, har statsminister Jonas Gahr Støre gjort Norge til del av det franske kjernevåpeninitiativet. Selv Sveriges regjering klarte å lire av seg et 42 siders grunnlagsdokument før Riksdagen bestemte seg for å forlate 200 års alliansefrihet og hastesøkte om Nato-medlemskap i 2022. Støres regjering har ikke lagt fram så mye som ett argument til diskusjon før Norge legges under Frankrikes atomvåpenparaply. Det eneste Støre har gjort, er å avklare saken med et knippe utvalgte partier på Stortinget. En historisk og svært alvorlig beslutning om norsk sikkerhetspolitikk er truffet uten at verken folket eller et samlet storting er informert. Det er dypt urovekkende, særlig fordi den norske innordningen under franske atomvåpen skjer samtidig som vi inngår en avtale om gjensidig forsvar med franskmennene etter modell av Natos artikkel 5. Den sier at et angrep på én anses som et angrep på alle.

En stor utfordring

Nordmenn har den siste tida blitt mer kritiske til innvandring, viser Integreringsbarometeret, som siden 2005 har undersøkt nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Mer enn halvparten mener Norge bør ta imot færre innvandrere. Sett over tid har det vært sterkest økning i andelen som svarer at Norge bør ta imot «betydelig færre» innvandrere enn i dag, fra 19 prosent i 2017 til 30 prosent i den siste målingen fra 2025. Nær halvparten av oss (48 prosent) mener også at det går «ganske dårlig» eller «meget dårlig» med integreringen. Fram til 2023 har et flertall i Norge også kunnet defineres som «framtidsoptimister» med tanke på integreringen. Også dette bildet har gradvis endret seg, skriver forskerne fra Institutt for samfunnsforskning, som står bak undersøkelsen: Andelen optimister har vært synkende siden 2019, og i fjor kjente flertallet seg ikke igjen i noen positiv framtidsvisjon for forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen. Mange årsaker kan forklare holdningsendringene, ifølge rapporten.

Fire nye år for Frede­riksen

Tautrekkingen om ny regjeringsdannelse i Danmark etter folketingsvalget 24. mars har trukket ut i tid, men etter over 60 dagers seigpining er det nå duket for en ny regjering med Mette Frederiksen som statsminister. Hun kan slå Poul Schlüter, som satt i litt over ti år, på målstreken og bli Danmarks lengst sittende statsminister i etterkrigstida. Veien fram har vært lang fordi det ikke ble noe entydig blått eller rødt flertall i Folketinget etter valget. Lars Løkke Rasmussen og hans Moderaterne havnet på vippen. Hans kongstanke har vært en midtenregjering, som ikke er basert på støtte fra fløypartier som venstreradikale Enhedslisten og høyreradikale Dansk Folkeparti. Den mest åpenbare løsningen har hele tida vært en sentrumvenstre-regjering av Socialdemokratiet, SF, De radikale og Moderaterne, med parlamentarisk støtte fra Enhedslisten, men etter en tids sonderinger fra Mette Frederiksen om en slik regjering, presset Løkke Rasmussen fram at stafettpinnen skulle gis videre til de borgerlige.