Leder

Se til russen!

Skiftende regjeringer har helt siden slutten på 1970-tallet forsøkt å gjøre noe med russefeiringen, men uten hell. TV 2 har beskrevet hvordan minister etter minister har gitt opp gjøre noe med åpenbare problemer med kommersialisering, utestenging og fest og fyll i tida opp mot viktige eksamener. Til nå. Kunnskapsmiinster Kari Nessa Nordtun er en som finner måter å skjære gjennom på, når hun ser en samfunnsutvikling ingen egentlig ønsker. Slik fikk hun mobilen ut av klasserommene. I år er også det meste av russefeiringen lagt til tida etter avsluttende eksamen. Mange tiltak fungerte samtidig: Eksamen er flyttet litt fram, det ble innført forbud mot russebusser med sidestilte seter, og regjeringen har også fått store russetreff til å utsette sine arrangementer. I tillegg har regjeringen hatt dialog med russestyrer flere steder i landet og fått Forbrukertilsynet til å følge opp og prioritere tilsyn med kommersielle russeselskaper.

«Ingen trenger én øl til etter klokka tre.»

Framstøtet ser ut til å være vellykket. Det viser at politikk fungerer. Når du vet hvor du skal, og tiltakene har en god begrunnelse, går det an å endre negativ kultur. Dessverre er regjeringen i ferd med å gjøre akkurat det motsatte når det kommer til alkohol. Formålet med Norges alkohollov er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene som alkoholbruk kan innebære. Derfor kan vi ikke kjøpe vin og brennevin i vanlige butikker, og ølsalget er strengt regulert. Utestedene har også begrensninger på hvor seint de kan servere alkohol. Slik klarer vi å begrense noen negative sider ved alkoholforbruk. Men nå står politikere i fare for å kaste om på alt.

Utvidede åpningstider for alkoholsalg i en rekke byer 17. mai er i ferd med å forandre dagen fra en barneorientert familiefeiring til et fylleslag. I tillegg fikk statsminister Jonas Gahr Støre det plutselig for seg at det norske folk skulle få drikke hele natta under VM i fotball i sommer, uansett hvilke samfunnsmessige konsekvenser det får. Ingen trenger én øl til etter klokka tre. Fest og fyll trenger rammer, ikke åpne kraner for å score noen popularitetspoeng. I stedet for å snuble inn i alkoholliberalisering ingen har bedt om, burde regjeringen lært av sin håndtering av russetida og satt hensyn til mennesker og samfunn foran fri flyt og statsgodkjent flatfyll.

Leder

En stor utfordring

Nordmenn har den siste tida blitt mer kritiske til innvandring, viser Integreringsbarometeret, som siden 2005 har undersøkt nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Mer enn halvparten mener Norge bør ta imot færre innvandrere. Sett over tid har det vært sterkest økning i andelen som svarer at Norge bør ta imot «betydelig færre» innvandrere enn i dag, fra 19 prosent i 2017 til 30 prosent i den siste målingen fra 2025. Nær halvparten av oss (48 prosent) mener også at det går «ganske dårlig» eller «meget dårlig» med integreringen. Fram til 2023 har et flertall i Norge også kunnet defineres som «framtidsoptimister» med tanke på integreringen. Også dette bildet har gradvis endret seg, skriver forskerne fra Institutt for samfunnsforskning, som står bak undersøkelsen: Andelen optimister har vært synkende siden 2019, og i fjor kjente flertallet seg ikke igjen i noen positiv framtidsvisjon for forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen. Mange årsaker kan forklare holdningsendringene, ifølge rapporten.

Fire nye år for Frede­riksen

Tautrekkingen om ny regjeringsdannelse i Danmark etter folketingsvalget 24. mars har trukket ut i tid, men etter over 60 dagers seigpining er det nå duket for en ny regjering med Mette Frederiksen som statsminister. Hun kan slå Poul Schlüter, som satt i litt over ti år, på målstreken og bli Danmarks lengst sittende statsminister i etterkrigstida. Veien fram har vært lang fordi det ikke ble noe entydig blått eller rødt flertall i Folketinget etter valget. Lars Løkke Rasmussen og hans Moderaterne havnet på vippen. Hans kongstanke har vært en midtenregjering, som ikke er basert på støtte fra fløypartier som venstreradikale Enhedslisten og høyreradikale Dansk Folkeparti. Den mest åpenbare løsningen har hele tida vært en sentrumvenstre-regjering av Socialdemokratiet, SF, De radikale og Moderaterne, med parlamentarisk støtte fra Enhedslisten, men etter en tids sonderinger fra Mette Frederiksen om en slik regjering, presset Løkke Rasmussen fram at stafettpinnen skulle gis videre til de borgerlige.

De som gråter for krigen sin

Deler av det utenrikspolitiske etablissementet i USA er i krisemodus etter at det i helga kom meldinger om at USA og Iran nærmer seg en avtale som kunne få slutt på krigen. Den republikanske senatoren Ted Cruz er for eksempel «dypt bekymret» og mener det vil være en «katastrofal tabbe» å akseptere den avtalen som har begynt å ta form. Også hans senatorkollega Lindsey Graham og tidligere utenriksminister og CIA-sjef Mike Pompeo argumenterer nærmest panisk for at Iran fortsatt kan beseires militært. Mest opprørt av alle er Israels statsminister Benjamin Netanyahu, som ifølge flere medier nærmest har tryglet Trump om å trappe opp igjen angrepene. At det er de samme menneskene som klarte å overbevise Donald Trump om å angripe Iran, som nå reiser bust, er det sikreste tegnet på at forhandlingene er inne i et godt spor. Avtalen som diskuteres, skal ifølge lekkasjer begynne med en 60 dagers forlengelse av våpenhvila. I denne perioden skal USA lette på sanksjonene og gi Iran tilgang til frosne midler, mot at Iran gjenåpner Hormuzstredet og oppgir noen av sine reserver av anriket uran.