Leder

Palantirs verdensbilde

Mari Skurdal

Det hele skal ha startet med betalingssystemet Paypal, bygd opp av blant andre de politisk ytterliggående Trump-tilhengerne Peter Thiel og Elon Musk. Thiels idé var at en algoritme designet for å avdekke svindel, kunne utvikles til et kraftfullt etterretningsverktøy. Han satte sin eksentriske, gamle studiekamerat Alex Karp i sjefsstolen, og gjennom årene har selskapet, Palantir, vokst seg stort og rikt. Karp beskriver Palantirs virksomhet som å finne skjulte mønster i store datamaterialer. Kundene er våpenselskaper, statlige etterretningsvirksomheter og etater som bekjemper kriminalitet. I Norge har både tollvesenet og politiet inngått kontrakter med Palantir, mens de i USA står bak teknologien brukt av innvandringsmyndigheten Ice og diverse sikkerhetsorganer. Selskapet utvikler også autonome våpensystemer, hvor kunstig intelligens tar beslutninger, ikke mennesker.

«Det viktigste er å sikre vestlig militærdominans.»

Denne uka skapte en lengre melding på X fra Palantir et visst oppstyr, ettersom den kan leses som et høyreorientert, politisk manifest. Meldingen, et 22 punkts politisk program, er egentlig bare en oppsummering av Karps bok fra i fjor, hvor han skriver at Vesten er overlegen andre kulturer og at det viktigste framover er å sikre total, vestlig militærdominans. Det må gjøres ved å igangsette et nytt Manhattan-prosjekt, hvor målet nå er å utvikle KI-drevne droner så overlegne at ingen vil angripe Vesten igjen. I tillegg langer Karp som vanlig ut mot politikere, annerledestenkende teknologer og politisk korrekthet.

I Palantir og Karps verden er de gode og de onde skarpt definert. Vesten, tross sine feil, står for alt som er godt, mens andre kulturer er dysfunksjonelle og tilbakestående. Palantirs svært tette bånd til Israel viser at det er god grunn til å stille spørsmål ved dette premisset. Krigene mot Iran og Libanon viser også at USA og Israel er krigsaggressorer, snarere enn å bruke avskrekking for å oppnå fred. Mens Palantir vokste, spurte enkelte hva som ville skje om slik teknologi falt i hendene på en moderne Caligula. Det kan vi snart få svar på, om ikke noe snart gjøres for å tøyle innflytelsen til disse selvforelskede tekideologene.

Leder

Riktig med alders­grense

Regjeringen vil øke aldersgrensa på sosiale medier fra 13 år til det året barnet fyller 16. Det er et fornuftig forslag, gitt alt vi i dag vet om de negative sidene ved bruk av sosiale medier. De er sterkt avhengighetsskapende og fulle av reklame og negativ påvirkning. I USA står en rekke saker i kø i rettsvesenet hvor folk har saksøkt de store plattformselskapet for ødelagt barndom og forverret psykisk helse. En kvinne i 20-årene vant nylig en sak i Los Angeles, hvor en jury slo fast at Meta og Google har skadet henne gjennom den avhengighetsskapende utformingen av deres sosiale medier. Avgjørelsen er viktig, for den slår fast at selskapene er ansvarlige for innholdet på plattformene.

Mari Skurdal

Kalddusj i våronna

Budsjettnemnda for jordbruket la i forrige uke fram grunnlagstallene i forkant av jordbruksoppgjøret. Til tross for relativt solide oppgjør de siste årene viser Nationens gjennomgang at bøndene tjener mindre enn tidligere anslått. I fjor indikerte tallene at bøndene hadde en inntekt omtrent på nivå med andre grupper i samfunnet, men gapet opp til en gjennomsnittlig lønnsmottaker er nå i overkant av 63.000 kroner. Det gjør at opptrappingsplanen fra 2024, som skulle likestille bøndenes inntekter med andre lønnstakere, er satt betydelig tilbake. Mens fjorårstallene ga inntrykk av en positiv utvikling med forbedring av økonomien for mange gårdbrukere, var årets tall – som viste et betydelig etterslep – en kalddusj for landets bønder. En årsak til at inntektsnivået er beregnet til å være lavere enn i fjor, er nye økonomiske data fra Statistisk sentralbyrå, som viser at det har vært vesentlig høyere kostnader enn nemnda la til grunn i fjor. Også energibruken har vært større.

Bjørgulv Braanen

Milano mot Barcelona

I to byer i Sør-Europa møttes politiske allierte denne helga. I Milano i Italia var det europeiske ytre høyre-ledere som var samlet til en større markering mot innvandring foran byens karakteristiske katedral. Lega Nord-leder Matteo Salvini, som også er visestatsminister i Giorgia Melonis regjering, var vertskap. Blant gjestene var to av de mest prominente ytre høyre-profilene i Europa, Nederlands Geert Wilders og franske Jordan Bardella, nestkommanderende i Marine Le Pens Nasjonal Samling. I sin tale til de frammøtte snakket Wilders i kjente fraser om at «vårt folk, de opprinnelige innbyggerne i Europa, har blitt rammet av en tsunami av masseinnvandring og ulovlig innvandring, for det meste fra islamske land». Partitoppene sendte også en hilsen til sin ideologiske kampfelle Viktor Orbán, som nylig tapte valget i Ungarn.

Mari Skurdal