Intervju

I grenseland

Verden har forandret seg radikalt siden sist den russiske rap-stjerna Noize MC besøkte Kirkenes. Men musikken hans er fortsatt en friplass.

NOIZE I NORD: Rapperen Noize MC har lite til overs for russere som fornekter eksistensen av ukrainsk kultur, språk og nasjonalidentitet. Foto: Inger Emilie SolheimNOIZE I NORD: Rapperen Noize MC har lite til overs for russere som fornekter eksistensen av ukrainsk kultur, språk og nasjonalidentitet. Foto: Inger Emilie Solheim

Fuck dem, sier Ivan Aleksejev, bedre kjent som Noize MC. Russeren trenger ikke mye betenkningstid da jeg spør hva han synes om at andre russere – inkludert noen av dem som er bosatt i Kirkenes, der vi står – sier at ukrainsk ikke er et språk. For av dem som forsvarer invasjonen og okkupasjonen av ukrainsk territorium siden 2014, omtales ukrainsk litt for ofte som en «bondedialekt» av russisk. Landet Ukraina og den nasjonale egenidentiteten skal liksom være en «konstruksjon».

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.