Leder

Rødgrønt havari

I går behandlet Stortinget 13 ulike hasteforslag om å få ned drivstoffprisene. Bakgrunnen er Israel og USAs ulovlige angrepskrig mot Iran, som har kastet verden ut i energikrise. Den kan daglig avleses på bensinstasjonstavlene i bygd og by. Pumpeprisen på diesel har flere steder passert 30 kroner, og ennå tyder lite på at toppen er nådd. Da Senterpartiet onsdag sluttet seg til Høyres forslag om å hurtigbehandle bensinkrisa i Stortinget, var det rødgrønne nederlaget et faktum. Manøveren er et klart brudd mot budsjettavtalen på venstresida. Det er ekstra fortvilende fordi det er så unødvendig. I samtalene mellom de rødgrønne partiene denne uka har Aps stortingsgruppe vist reell vilje til å forhandle om saken. Det er ingen dristig påstand at velgerne og medlemmene til Ap slutter massivt opp om politiske tiltak mot prisspiralen.

«Hvor var Jonas Gahr Støre?»

Likevel gikk Sp altså til borgerlig side for å løse saken. Trygve Slagsvold Vedum får hard kritikk for å svikte sine venner på rødgrønn side. Men hadde han egentlig noen annen mulighet? Sp ligger med brukket rygg på målingene, og krefter i partiet flørter stadig mer åpenlyst med blå side. Kampen mot avgifter har vært Vedums hovedsak så lenge han har ledet Senterpartiet. Hadde Jonas Gahr Støre vært interessert, ville han skjønt hvordan denne saken skulle utviklet seg. I stedet har han sendt ut Jens Stoltenbergs samfunnsøkonomiske pekestokk i håp om å fekte bort alle politiske forslag.

Hvor var Jonas Gahr Støre onsdag kveld, da det parlamentariske grunnlaget for statsministergjerningen hans knaket i sammenføyningene? Jo, han satt ved et middagsbord i Helsinki og sang «Happy Birthday» for Nederlands statsminister Rob Jetten. Vi skal ikke kimse av Støres betydelige utenriks­politiske innsats det siste året. Men det er en skarp kontrast her: Utenriks­politikeren Støre er dynamisk, allestedsnærværende og full av pågangsmot. Innenriks­politikeren Støre virker paralysert i møte med politiske utfordringer og fullstendig ute av stand til å ta regien. Det måtte en regjeringskrise til før Støre skjønte at han måtte finne en politisk løsning på strømpriskrisa. Nølingen i møte med bensinkrisa kan komme til å koste ham dyrt.

Leder

En nødvendig helom­vending

Donald Trump møter nå massiv kritikk etter at han onsdag signerte en avtale med Iran som skal få slutt på krigen i Midtøsten. At dokumentet vekker oppsikt, er ikke rart: De 14 punktene er ikke bare en utvetydig innrømmelse av hvor feilslått hele USA og Israels krigføring har vært, men også en banebrytende framvisning av begrensningene i de to landenes militærmakt. Dette synes tungt å svelge for mange amerikanere. Det er derfor verdt å minne om at det var beslutningen om å gå til krig som var feilgrepet her. At Trump nå tilsynelatende har akseptert realitetene, er utelukkende positivt, og det kan forhåpentligvis også tvinge fram et helt nødvendig oppgjør med Israels påvirkning på USAs utenrikspolitikk. Realiteten er at Trump sto uten gode alternativer. Han hadde forsøkt massiv bombing fra lufta og visste at en bakkeinvasjon ikke kunne lykkes.

I revers

«Den skatten milliardærene ikke betaler, må betales av andre», skrev den franske økonomen Gabriel Zucman her i avisa i går. Lekkasjene fra Skattekommisjonen tyder på at Ap nå er villig til å akseptere et kutt i formuesskatten på rundt 20 milliarder. Kuttet skal finansieres med momsøkning på persontransport, overnatting, kinobilletter, idrettsarrangementer og inngangsbilletter til museer, gallerier og fornøyelsesparker. Dermed er vi tilbake til start. Solberg-­regjeringen kuttet skatten for de rikeste og innførte avgiftsøkninger som rammet skeivt for flere titalls milliarder, noe Ap/Sp-regjeringen rullet tilbake. Nå er det igjen duket for skattekutt for de rikeste, finansiert av usosiale avgiftsøkninger. Zucman viser at spørsmålet om skattlegging av de rikeste til syvende og sist er et spørsmål om folkestyre og demokrati.

Nor­weng­lish

Når Europa mer enn noensinne trenger å stå samlet mot et bråsint og uforutsigbart USA, kunne det være en god idé å styrke opplæringen i tysk, fransk og spansk. Dessverre er Norge i ferd med å gå motsatt vei. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som ellers har utvist mye klokskap og handlekraft på sitt felt, satte i 2024 spørsmålstegn ved fremmedspråkenes relevans i ungdomsskolen. Nå står den videregående skolen for tur: Utdanningsdirektoratet foreslo i forrige uke å fjerne fremmedspråk som fellesfag på 1. og 2. trinn og gjøre det om til et valgfag.