Leder

Rødgrønt havari

I går behandlet Stortinget 13 ulike hasteforslag om å få ned drivstoffprisene. Bakgrunnen er Israel og USAs ulovlige angrepskrig mot Iran, som har kastet verden ut i energikrise. Den kan daglig avleses på bensinstasjonstavlene i bygd og by. Pumpeprisen på diesel har flere steder passert 30 kroner, og ennå tyder lite på at toppen er nådd. Da Senterpartiet onsdag sluttet seg til Høyres forslag om å hurtigbehandle bensinkrisa i Stortinget, var det rødgrønne nederlaget et faktum. Manøveren er et klart brudd mot budsjettavtalen på venstresida. Det er ekstra fortvilende fordi det er så unødvendig. I samtalene mellom de rødgrønne partiene denne uka har Aps stortingsgruppe vist reell vilje til å forhandle om saken. Det er ingen dristig påstand at velgerne og medlemmene til Ap slutter massivt opp om politiske tiltak mot prisspiralen.

«Hvor var Jonas Gahr Støre?»

Likevel gikk Sp altså til borgerlig side for å løse saken. Trygve Slagsvold Vedum får hard kritikk for å svikte sine venner på rødgrønn side. Men hadde han egentlig noen annen mulighet? Sp ligger med brukket rygg på målingene, og krefter i partiet flørter stadig mer åpenlyst med blå side. Kampen mot avgifter har vært Vedums hovedsak så lenge han har ledet Senterpartiet. Hadde Jonas Gahr Støre vært interessert, ville han skjønt hvordan denne saken skulle utviklet seg. I stedet har han sendt ut Jens Stoltenbergs samfunnsøkonomiske pekestokk i håp om å fekte bort alle politiske forslag.

Hvor var Jonas Gahr Støre onsdag kveld, da det parlamentariske grunnlaget for statsministergjerningen hans knaket i sammenføyningene? Jo, han satt ved et middagsbord i Helsinki og sang «Happy Birthday» for Nederlands statsminister Rob Jetten. Vi skal ikke kimse av Støres betydelige utenriks­politiske innsats det siste året. Men det er en skarp kontrast her: Utenriks­politikeren Støre er dynamisk, allestedsnærværende og full av pågangsmot. Innenriks­politikeren Støre virker paralysert i møte med politiske utfordringer og fullstendig ute av stand til å ta regien. Det måtte en regjeringskrise til før Støre skjønte at han måtte finne en politisk løsning på strømpriskrisa. Nølingen i møte med bensinkrisa kan komme til å koste ham dyrt.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».