Essay

Kan Ye fikses?

Musikkhistorien er full av nazi-flørting, viser den ferske boka «This Ain’t Rock ‘n’ Roll».

LEFLING: På en Iggy Pop-konsert i 1974, hvor hovedpersonen presset sitt scene-jeg til farlige ytterpunkter, oppfordret han – i tung herointåke – publikum til å knivstikke ham. Diverse nazi-artefakter og -bilder ble brukt som provokasjon. Foto: Michael Ochs Archives/Getty ImagesLEFLING: På en Iggy Pop-konsert i 1974, hvor hovedpersonen presset sitt scene-jeg til farlige ytterpunkter, oppfordret han – i tung herointåke – publikum til å knivstikke ham. Diverse nazi-artefakter og -bilder ble brukt som provokasjon. Foto: Michael Ochs Archives/Getty Images

Når Kanye «Ye» West omsider slipper albumet «Bully» i dag – etter å ha annonsert det allerede i september 2024 – skal det visstnok være noe av det mer normale han har gjort de siste ti, mildt sagt utsvevende, årene. Skiva ryktes å hente kreativt fra karrierehøydepunktene «808s & Heartbreak» (2008) og «My Beautiful Dark Twisted Fantasy» (2010).

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.