Leder

Såret som ikke vil gro

Europeiske ledere puster lettet ut etter at Donald Trump har sagt at han ikke vil invadere Grønland og har lagt bort tolltruslene. Den dype avgrunnen mellom europeiske land og USA består likevel etter Trumps tale på World Economic Forum i Davos. Her viste han hvilket dyp forakt han nærer for europeiske politikere og hvilke midler han er villig til å bruke for å ydmyke og trakassere dem. For åpen mikrofon forsøkte han å latterliggjøre Emmanuel Macron som en hjelpeløs franskmann, som Trump kunne tvinne rundt lillefingeren, til tross for noen spede franske «no, no, no». Da Sveits’ «statsminister», sannsynligvis tidligere president Karin Keller-Sutter, ringte for å protestere mot den varslede tollen på 30 prosent, kunne Trump fortelle at hun i samtalen «rubbed me the wrong way», altså ikke strøk ham riktig med hårene – så han satte like godt opp tollen til 39 prosent. «Uten USA ville dere ikke ha hatt et land», slo han fast. Det er mulig noen klarer å holde maska til dette, men begeret er for lengst overfylt. Det handler om verdighet og å stå opp for sitt land. Heller ikke velgere aksepterer politiske ledere som bøyer seg for denne typen ydmykelser.

«Svaret er ikke symbolpolitikk.»

Det blødende såret vil ikke gro, etter at Trump har vist hva han kan utsette vasaller for. Erfaringene vil lagres i den europeiske bevisstheten. Svaret er ikke avmektige, symbolske markeringer, som boikott av Fotball-VM eller EUs «bazooka», som aldri blir noe av, men en fundamental nyorientering for å oppnå strategisk uavhengighet, slik Canadas Mark Carney så kraftfullt har argumentert for. Europa har store økonomiske, tekniske, kulturelle og militære ressurser, men USA kan i en krigs- og konfliktsituasjon blokkere store deler av samfunnets infrastruktur. Det er et mektig utpressingsmiddel. For noen synes denne avhengigheten å være uavvendelig, men det er en ideologisk villfarelse. Martin Sandbu i Financial Times sier til Dagsavisen at det ikke er noen tekniske begrensninger for avanserte økonomier i Europa i å gjøre seg selvforsynte med digitale tjenester og annen kritisk infrastruktur. «Men vi må bestemme oss for å gjøre det». Hvis ikke, blir vi, for å parafrasere Jens Arup Seip fra en helt annen sammenheng, en vippende båt i det amerikanske statsskipets kjølvann.

Leder

Korrupsjon

Erik Brofoss, finansminister i Gerhardsens første regjering, Norges Bank-sjef og IMF-direktør, var en mann av den gamle skolen. Helge Røed forteller i biografien om ham at da Stortinget ville øke sentralbanksjefens lønn med 20.000 kroner, skrev han til finansministeren at hans egen lønn bare skulle økes med det halve. Og da hans nygifte kone trodde hun hadde fått blomster, viste det seg at det kom fra en som hadde fått omgjort ligningen til sin fordel. Buketten ble sporenstreks returnert. Da han var styreleder i Distriktenes utbyggingsfond, reiste familien rundt på campingtur. Da en hotelleier tilbød familien å overnatte gratis, var barna overbegeistret, men det ble campinghytte også den natta. Vi liker å tro at dette idealet lever videre, men korrupsjonsjeger Eva Joly advarer oss mot å tro på dette glansbildet.

Norges sendebud

De nylig frigitte Epstein-dokumentene gir allmennheten et unikt innblikk i nettverk, transaksjoner og omgangsform i deler av samfunnets øverste sjikt. Mye av materialet er åpenbart ikke egnet for offentliggjøring, for i de millionene av filer som nå ligger åpent ute, er det både bilder av og navn på unge jenter som har blitt utnyttet av den amerikanske rikmannen og playboyen Jeffrey Epstein. Dokumentene som viser Epsteins omfattende nettverksbygging, er likevel av offentlig interesse. De viser hvordan de øvre luftlag i samfunnet omgås i nettverk på tvers av politiske synspunkter og ulike faglige bakgrunner. Jeffrey Epstein og han assistenter holder kontakt med et stort antall prominente mennesker og tilbyr middager, reiser, leiligheter og interessante samtaler. Epstein er åpenbart en kløpper i å knytte til seg sentrale personer, og blant dem er det også flere nordmenn. Epsteins norske kontakter framstår særskilt utvalgt, ettersom de representerte sentrale norske institusjoner.

Etter Epstein

Lenge tenkte man at det først og fremst var Donald Trump som hadde noe å tape på frigivelse av Epstein-dokumentene. Det var feil. Også flere nordmenn må ha gruet seg til at deres relasjoner til den sexdømte milliardæren skulle bli eksponert. Av filene som ble offentliggjort av USAs justisdepartement fredag, framgår det blant annet at kronprinsesse Mette-Marit utvekslet flørtende meldinger med Epstein over en toårsperiode, at Thorbjørn Jagland ba amerikaneren om hjelp til et boligkjøp i Oslo og at barna til Terje Rød-Larsen og Mona Juul ble tilgodesett med ti millioner dollar i Epsteins testamente. Samtlige pleide omgang med Epstein flere år etter at han satt 13 måneder i fengsel for kjøp av seksuelle tjenester fra en mindreårig. Børge Brende spiste sushi med sexforbryteren bare tre uker før han ble arrestert for siste gang. Her er det ikke snakk om overflatiske, reint formelle forbindelser, men om personlige vennskap som omfatter økonomiske bindinger, utveksling av små og store tjenester og skriftlige meddelelser i en til dels intim tone.