Leder

Tornefullt

Bjørgulv Braanen

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj smilte og takket Donald Trump da han var til lunsj i Mar-a-Lago i Palm Beach søndag. Begge framsto optimistiske og hevdet at opptil 95 prosent av en fredsløsning allerede var på plass. Det gjensto bare noen få «tornefulle» spørsmål. Hovedtrekkene i en løsning har allerede avtegnet seg. Russland beholder de okkuperte områdene, mens Ukraina tilbys EU-medlemskap. Det står fremdeles strid om deler av Donbas som Ukraina kontrollerer. På Mar-a-Lago ble det snakket om å opprette en særskilt økonomisk sone, som skal drøftes av arbeidsgrupper fra USA, Ukraina og Russland. Et alternativ er å la en internasjonal fredsstyrke overvåke sonen.

«Europa må stille med tilstrekkelige ­garantier på egen kjøl.»

Til tross for smilene i Mar-a-Lago har Zelenskyj i ettertid vært langt mer forbeholden. I en Whatsapp-chat med journalister sa han at det måtte inngås en våpenhvile på 60 dager, slik at det kunne gjennomføres en folkeavstemning om avtalen. Det har Moskva sagt klart nei til, noe Trump viste stor forståelse for. På Mar-a-Lago ble det i stedet luftet om det ukrainske parlamentet kunne godkjenne planen, og Trump tilbød seg å komme til nasjonalforsamlingen for å få den gjennom. Utspillene i etterkant fra ukrainsk side viser at det fremdeles er store og uløste problemer. Det største er at det er null tillit mellom partene. Alle samtaler skjer med Trump som mellommann, uten noen som helst kontakt mellom Ukraina og Russland.

Det springende punktet er og forblir sikkerhetsgarantier, som forhindrer at Russland i framtida gjenopptar krigshandlingene mot Ukraina. Zelenskyj har sagt at amerikanerne antyder en garanti på 15 år, mens Ukraina mener den må vare opptil 50 år. Trump har sagt at han skal se på saken, men mye koker ned til hva slags garantier europeiske makter kan gi. Med dagens politiske forhold i USA kan egentlig alt skje, også en krig om territorier mellom Nato-land og en oppløsning av alliansen i dagens form. Europeiske land må derfor belage seg på å stille med tilstrekkelige garantier på egen kjøl. EU-president Ursula von der Leyen har sagt at Ukraina trenger en «jernbeslått sikkerhetsgaranti», men hvis ikke Trump vil gi den i tilstrekkelig grad, må europeiske land levere den selv.

Leder

Korrupsjon

Erik Brofoss, finansminister i Gerhardsens første regjering, Norges Bank-sjef og IMF-direktør, var en mann av den gamle skolen. Helge Røed forteller i biografien om ham at da Stortinget ville øke sentralbanksjefens lønn med 20.000 kroner, skrev han til finansministeren at hans egen lønn bare skulle økes med det halve. Og da hans nygifte kone trodde hun hadde fått blomster, viste det seg at det kom fra en som hadde fått omgjort ligningen til sin fordel. Buketten ble sporenstreks returnert. Da han var styreleder i Distriktenes utbyggingsfond, reiste familien rundt på campingtur. Da en hotelleier tilbød familien å overnatte gratis, var barna overbegeistret, men det ble campinghytte også den natta. Vi liker å tro at dette idealet lever videre, men korrupsjonsjeger Eva Joly advarer oss mot å tro på dette glansbildet.

Bjørgulv Braanen

Norges sendebud

De nylig frigitte Epstein-dokumentene gir allmennheten et unikt innblikk i nettverk, transaksjoner og omgangsform i deler av samfunnets øverste sjikt. Mye av materialet er åpenbart ikke egnet for offentliggjøring, for i de millionene av filer som nå ligger åpent ute, er det både bilder av og navn på unge jenter som har blitt utnyttet av den amerikanske rikmannen og playboyen Jeffrey Epstein. Dokumentene som viser Epsteins omfattende nettverksbygging, er likevel av offentlig interesse. De viser hvordan de øvre luftlag i samfunnet omgås i nettverk på tvers av politiske synspunkter og ulike faglige bakgrunner. Jeffrey Epstein og han assistenter holder kontakt med et stort antall prominente mennesker og tilbyr middager, reiser, leiligheter og interessante samtaler. Epstein er åpenbart en kløpper i å knytte til seg sentrale personer, og blant dem er det også flere nordmenn. Epsteins norske kontakter framstår særskilt utvalgt, ettersom de representerte sentrale norske institusjoner.

Mari Skurdal

Etter Epstein

Lenge tenkte man at det først og fremst var Donald Trump som hadde noe å tape på frigivelse av Epstein-dokumentene. Det var feil. Også flere nordmenn må ha gruet seg til at deres relasjoner til den sexdømte milliardæren skulle bli eksponert. Av filene som ble offentliggjort av USAs justisdepartement fredag, framgår det blant annet at kronprinsesse Mette-Marit utvekslet flørtende meldinger med Epstein over en toårsperiode, at Thorbjørn Jagland ba amerikaneren om hjelp til et boligkjøp i Oslo og at barna til Terje Rød-Larsen og Mona Juul ble tilgodesett med ti millioner dollar i Epsteins testamente. Samtlige pleide omgang med Epstein flere år etter at han satt 13 måneder i fengsel for kjøp av seksuelle tjenester fra en mindreårig. Børge Brende spiste sushi med sexforbryteren bare tre uker før han ble arrestert for siste gang. Her er det ikke snakk om overflatiske, reint formelle forbindelser, men om personlige vennskap som omfatter økonomiske bindinger, utveksling av små og store tjenester og skriftlige meddelelser i en til dels intim tone.

Bendik Wold