Intervju

I grenseland

Karl Ove Knausgård går inn i det spenningsfylte feltet mellom fysikk og mystikk.

SPEKULASJONAR OG SPRANG: Karl Ove Knausgård leitar etter usynlege samanhengar i sitt «Morgenstjernen»-univers, romanserien som no tel seks bøker. Foto: Fartein RudjordSPEKULASJONAR OG SPRANG: Karl Ove Knausgård leitar etter usynlege samanhengar i sitt «Morgenstjernen»-univers, romanserien som no tel seks bøker. Foto: Fartein Rudjord

At forfattarar også skriv om seg sjølve når dei skriv om andre forfattarar, er knapt ein løyndom. Det tenkte eg på då eg i førre veke, rett etter å ha lese ut Karl Ove Knausgårds nye roman, las eit essay han har skrive om Fjodor Dostojevskij i The New Yorker. I ­opninga av essayet fortel han at Dostojevskij publiserte romanane sine som føljetong, av økonomisk trong, og at hans aller siste, «Brødrene Karamasov», blei til gjennom månadlege deadlinar frå januar 1879 til november 1880. Dostojevskij måtte berre dure på, han skreiv raskt og upolert, rakk ikkje pusse ­eller finstille plot og språk. Gjennom brå vendingar og rufsete setningar heldt han likevel blikket festa på eit stort spørsmål der framme, som han handterte med tyngd og tolmod: Kva ­lever vi for?

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Bokmagasinet

Nordisk råd

De beste danske bøkene akkurat nå handler om en vanskelig kvinne: Hun som selger kroppen sin, men som vi ikke nødven­digvis skal synes synd på.

Kommentar

Litteratur som middel mot infor­ma­sjons-overfloden.

Kommentar

Litte­ra­turen ekspan­derer. Er det en ny vår for science fiction?