DebattJon michelet

Jon M. spiste ikke hamster

Nei, kjære Marte Michelet, din far spiste ikke hamster med maoistene i Peru da han, Tron Øgrim og Olaf Svorstøl Sierraalta besøkte Partido Comunista del Perú – Patria Roja (Rødt Fedreland) som ble ledet av Alberto Moreno (selvsagt dekknavn) i november/desember 1982 (omtalt i Klassekampens Bokmagasinet 11. oktober). Kameratene fra Patria Roja tok representantene fra AKP (m-l) med til en restaurant i Lima som serverte inkaretten marsvin (Cavia porcellus), ikke gullhamster (Mesocricetus auratus). «Bare i Peru er det beregna at hele 65 millioner dyr blir spist årlig,» ifølge Store norske leksikon. Men din far Jon M. feiga ut fordi han tenkte på hvor lei døtrene hans ville bli. Det samme gjorde Tron. Den eneste i den revolusjonære trioen som spiste marsvin, var Compañero Olaf.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.