I «Dagboken 1953–1958» spør Witold Gombrowicz hva vi beundrer hos Marcel Proust. «Først og fremst at han våget å være skjør og ikke nølte med å vise seg slik han var […]», skriver Gombrowicz. Vi beundrer nakenheten i Prousts menneskelighet, sannheten i hans lidelser og styrken i hans oppriktighet, tilføyer Gombrowicz og utbryter: «Men akk!», så enkelt er det ikke. Bak Prousts nakenhet oppdager man lag på lag av klær og accessoirer – slåbroken, frakken, nattskjorten og alskens tilbehør.
Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen
Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.
