Dagboka

Retorikk

Lara Rashid

Debatten om formuesskatt har gått helt over stokk og stein. Fredag klarte laksemilliardæren Roger Hofseth å komme med valgkampens trolig dummeste utsagn. I et intervju med Dagens Næringsliv påstår han at mange i ledelsen i Arbeiderpartiet er blitt ekstremister på grunn av terrorangrepet på Utøya og viser til regjeringens formuesskatt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Håp

Med en knapp uke igjen til valgdagen er det grunn til håp for rødgrønn side. Skandalene har uteblitt. Meningsmålingene peker forsiktig riktig vei. Erna Solberg og Sylvi Listhaug kjekler som bortskjemte barnehagebarn om hvem som skal være statsminister. Venstre og KrF gjør sitt beste for å bidra til forvirring og sur stemning. Barnslig borgerlig kaos. Som politisk pessimist er jeg likevel forplikta til å minne om at dette kan gå til helvete.

Jo Røed Skårderud

Rett vei

I disse valgkamptider får landets mange dårlige veier mye plass. Politikere med stortingsambisjoner slepes rundt av entusiastiske ordførere for å love prosjekter med veier som er breiere, tryggere, har mindre hull og er beinere. Veier er også en handelsvare. Staten vil gjerne at fylkene overtar mer vei, fylkene synes kommunene må eie flere veier, og kommunene ser gjerne at private overtar drift og ansvar for veier. Uten at det følger penger med. Men de gode veiene får liten plass i valgkampen, og dem er det mange av i dette langstrakte landet. Nord for Mosjøen i Nordland, for eksempel, finnes nå noen av landets nyeste og fineste veier etter år med anlegg.

Ole Magnus Rapp

Stengt bru

Å være journalist på Vestlandet er ikke bare-bare. Nylig var jeg ute på oppdrag i Ålvik i Hardanger, et oppdrag som kom i stand litt i hui og hast. Jeg hadde ikke mer enn tida av veien, registrerte jeg da jeg kjørte fra Danmarks plass. Som en godt vestlands­assimilertøstlending lå jeg derfor jevnt i 84,5 km/t på de svingete veiene, via Arna og Trengereid, akkompagnert av noen drøye forbikjøringer etter Kvamskogen, ned Steinsdalen mot Norheimsund og forbi Øystese. Tidsskjemaet holdt akkurat, viste GPS-en. Men ved Fyksesundet fikk jeg problemer. Brua var stengt! Rotvelt? Steinras? spurte jeg den hyggelige kvinnen som dirigerte køen inn mot brua. Hun ristet på hodet. «Nei, da e filminnspeling her no. Dei skal laga film av eit gamalt Jon Fosse-manus!» Hun klarte ikke helt å skjule stoltheten.

Pernille Ekornrud Grøndal