Terningens uutholdelige letthet.
Er det fornuftig å kaste terninger etter politikerne? Det er kanskje symptomatisk for valgkampens innhold så langt at dette faktisk blir tema i «Dagsnytt 18». Debatten er like gammel som Sigrid Sollund og Espen Aas til sammen, og har faktisk ikke endra seg en tøddel siden Arne Skouen – i ettertid full av anger – innførte metoden.
Allerede abonnent? Logg inn
Sylvi Listhaug beskyldes for å være uklar i spørsmålet om hun er statsministerkandidat eller ikke. Faktum er at Frp-lederen er forbilledlig klar. Om det blir borgerlig flertall, er det naturlig at det største partiet får statsministeren, mener hun. Så får det bli opp til velgerne å avgjøre. Klarere kan det knapt sies. I mellomtida insisterer hun på å snakke politikk, ikke posisjon – et standpunkt både kommentariatet og de øvrige partilederne burde ta lærdom av. Da er uklarheten adskillig større på den andre sida. Etter å ha gjort støtte til Støre til partiets hovedstrategi – «Er du rødgrønn? Stem taktisk på MDG i år!» – går nestleder Ingrid Liland i duell med Sveinung Rotevatn (V) i «Dagsnytt 18»: – Du kan slutte å si at vi gir noen blankofullmakt til Støre, for det er rett ut løgn. Programleder Sigrid Sollund griper ordet: – Er det ikke det hele kampanjen deres går ut på da, at de som vil ha Støre, skal stemme på dere? – Vi skal sikre rødgrønt flertall.
Arild RønsenVåpen er veien til fred» – uttrykket vil for alltid klebes til Jens Stoltenberg og hans tid som generalsekretær i Nato. I praksis har dette vært rettesnor for alle partier på Stortinget. Nå siger virkeligheten på bakken sakte, men sikkert inn, og den merkelige «enhetsfronten» slår sprekker. Bjørgulv Braanen på lederplass her i avisa: «Faktum er at Trump har igangsatt en prosess som kan ende med en fredsløsning. Alternativet er å fortsette en endeløs krig uten utsikter til ukrainsk seier eller gjenerobring av tapte områder. Fredsviljen har derfor vokst blant ukrainere – selv om det vil måtte bety avståelse av land.» Dette er noe ganske annet enn retorikken som predikerer at en tomme ukrainsk jord til Putin nærmest vil være sluttstreken for demokratiet i Europa.
Arild RønsenDet er ikke vanskelig å forstå at de fem medlemmene i Oljefondets Etikkråd har mye å holde orden på. Nesten 9000 selskap, selv om bare 65 av dem er israelske. Men det må være lov å stusse når Etikkrådets leder Svein Richard Brandtzæg sier til TV 2 at rådet «ikke har ansett at selskapers salg av flymotorer til Israel rammes av de etiske retningslinjene». Men – at saken stiller seg annerledes, når det nå synes på det reine at det aktuelle selskapet også er involvert i vedlikehold av de samme motorene. Det er altså greit å produsere våpenet, men uetisk å rense geværløpet etter bruk. Det kan hende forklaringa på dette underlige resonnementet ligger i det faktum at Etikkrådet må ha fart med harelabb når de har gjort sine undersøkelser. På hjemmesida til det aktuelle selskapet står det nemlig å lese: «Bet Shemesh Engines is particularly proud to support IAF’s [det israelske flyvåpenets] front-line Fighter Aircraft and Helicopters»! Samtidig kan Aftenposten fortelle at Paz Retail and Energy Ltd. er utestengt fra Oljefondet fordi firmaet eier bensinstasjoner på Vestbredden … Her fins åpenbart bare én farbar vei ut av uføret: Oljefondet må kvitte seg med enhver aksje som på noe vis kan knyttes til den israelske drapsmaskinen.
Arild Rønsen