I går startet min forsvarstale for elsparkesykkelen. Den er langt fra ferdig.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Akkurat nå
Suppegjøk
Hvis du har litt tid og kanskje til og med litt penger, her er tips til en knallgod tomatsuppe: Dropp hermetikken og skaff hele bifftomater, helst i løsvekt hvis du ikke vil ruinere deg. Løsvekt er jo mer enn dyrt nok, i hvert fall om du ikke rekker turen innom din lokale grønnsakssjappe og må til matvarebaronene etter råvarer. Halvér tomatene og legg dem på stekebrett med olivenolje. Dryss over salt, pepper, balsamico og litt mer olivenolje. Bak tomatene i ovnen i en times tid mens du koker krafta, kutter grønnsaker og steker dem gylne. Belær samtidig alle i nærheten om at en blanding av gul løk, stangselleri og gulrot kalles mirepoix, mens en blanding av gul løk, hvitløk og paprika er en sofrito. Er du aleine, hold foredraget likevel. Legg til at når du steker mirepoixen med tomatpuré, kalles det pinçage. Åpne en flaske vin, men ikke ha den i suppa. Sett på Valkyrien Allstars’ siste, «Venter på noen som venter på noen», og gaul med av full hals mens du venter på tomatene.
Balle ClorinSpark 1
Jeg vil skrive et forsvar for en utskjelt transportblomst i byens trafikale flora. En relativt sett fersk behjulet hestehov som sprang ut gjennom den metaforiske asfalten på slutten av 2010-tallet og fort ble gjenstand for hat og sjikane fra alle kanter. Jeg vil skrive et forsvar for elsparkesykkelen. Før vi går i gang kan jeg gi lynsjemobben rett i noen ting. Elsparkesyklene entret som kjent våre liv som et slags gatebildets skjeggkre. I starten var det rett og slett altfor mange av dem. Men jeg vil invitere deg, kjære elsparkesykkelhater, til å se deg rundt i dag. Min påstand er at dette har blitt løst med regler, regulering og kommunal detaljstyring av private næringsaktører.
RægerockerFjorden, baby
I skrivende stund er det omtrent fire timer og 23 minutter til jeg tar ferie. Ikke at jeg har regna på det eller noe sånt, altså. For min del er sommer synonymt med sørland, og sørlandssommer synonymt med bading. Her kommer derfor en ode til landsdelens tallrike badeplasser – og noen sylskarpe stikk til hovedstadens grovt overvurderte sentrumsnære vannmasser. Oslofjorden er nemlig ikke særlig mer enn en slimpøl full av havnespy og radioaktive flyndrer, og alle som mener noe annet, tar feil. Om Norge noen gang får en ekte superhelt, er jeg villig til å vedde på at hun kravler opp fra fjordens slamfylte bunn. Nei, gi meg holmer, svaberg, blæretang og sjøsprøyt. Skrik fra måker som spiser fisk, ikke kebab. Et stille morgenbad i en bortgjemt vik med Skagerrak glimrende i det fjerne. Kan du ikke bade i et av de flotte badevannene, da? Frysja er jo bare såååååå nydelig, sier den løsningsorienterte Oslo-patriot kanskje da.
Rægerocker