DebattTeknologi

Knausgård og C. P. Snow

I Klassekampen 15. juli får Karl Ove Knausgård krass kritikk av Lars Nyre, som er tilknyttet medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Selvfølgelig tyr Nyres kritikk til boken «The Two Cultures» av C. P. Snow (1959).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Israel og palestina

Taust fra «lavkir­ke­lige miljøer», Klasse­kam­pen?

Det begynte med at vi ble veldig glade for at Klassekampen 9. juli hadde en godt plassert artikkel om kristne til kamp for Gaza. Det er på tide at de mange kristne som i mange år har arbeidet for at Den norske kirke skal stille samme forventninger til «Midtøstens eneste demokrati» som til andre medlemmer av FN, skal bli hørt i Norge. Alle som er sanne venner av Israel, må se klart og advare tydelig mot en politikk som i det lange løp er farlig for Israels framtid. Så leser vi med våre kvekerøyne at Den norske kirke og Metodistkirken har uttalt seg relativt kraftig om lidelsene i Gaza, mens det stort sett har vært taust fra lavkirkelige miljøer! Kvekersamfunnet er lite og har organisatorisk en flat struktur. Lavkirkelige, kan man nok si! Likevel har Tidsskriftet Kvekeren fra 1970-tallet skrevet kritisk om den israelske framferden i palestinske områder.

Nasjonalmuseet

En haug mat

En diger haug rask ser ut til å være dumpet på brosteinsplassen utenfor Nasjonalmuseet. Ved nærmere ettersyn viste haugen seg å være et lite stykke flyttet natur. Er det mulig? Installasjonen, som jeg først fortolket som et mulig uttrykk for «landart», altså landskapskunst i eksempelvis Robert Smithsons, Monica Goras eller for den saks skyld dansken Torben Schönherrs ånd, er imidlertid ikke det, men tilhører Nasjonalmuseets utstilling «Ny nordisk. Mat, estetikk og sted». Haugen er kledd med matplanter fra naturlig kyst- og skoglandskap, leser jeg på plakaten, innenfor et narrativ av type «naturen har mye å by på. Pass godt på den». Det er altså mat haugen taler om.

Ukraina

Ukrainas krig

«Krigene i Ukraina og Midtøsten er to forskjellige situasjoner, som førte til forskjellige reaksjoner,» skriver Odd E. Rambøl (Klassekampen 2. juli). Det er jeg enig i, og skal heller ikke gå i rette med Rambøls febrilske forsøk på å reinvaske sitt Ap med hensyn til regjeringas reaksjoner på Israels folkemorderiske krig i Gaza eller bombekrigen mot Iran. Det er neste setning i innlegget som bør vekke harme: «Russland angrep Ukraina, og hadde overfallet på Kyiv lykkes, så hadde Ukraina i dag vært et lydrike under Putin.» Dette er ikke bare politisk og militært feil; dette er en uhyrlig nedrakking av Ukrainas motstandskamp og ukrainerne selv. Hva får Rambøl til å tro at ukrainerne hadde underkastet seg et russisk marionetteregime i Kyiv og blitt lydrike under Putin? Hvorfor skulle ukrainerne ikke ha støttet opp om president Volodomyr Zelenskyjs regjering og generalstaben fra et nytt hovedkvarter i Lviv eller et annet sted vest i Ukraina? Påstanden blir gjentatt til stadighet på politisk hold, inkludert av Rødt: «Uten våpenstøtte hadde Ukraina blitt overkjørt og underlagt et sjåvinistisk, høyrenasjonalistisk russisk regime med erklærte imperialistiske ambisjoner» (Rødts landsmøte 2023). Dette er en villfarelse som er ladet med Nato-propagandisk ammunisjon som i dag gjennomsyrer det meste av Vesten og får Nato-landene til å vedta fem prosent av BNP til sitt krigsarsenal ut fra den samme vrangforestilling om av «våpen er veien til fred» – og ikke til enorm krigsprofitt (jf. Norges våpeneksport økte til 16,7 milliarder i fjor) og kraftige sosiale nedskjæringer. Russland forsøkte å innta Kyiv.