DebattIsrael og palestina

Fordriving som verdigrunnlag

Den norske regjeringen og Oljefondet burde lytte til den jødiske skriftlærde Hillél hazzakén (Hillél den eldre) som levde fra cirka 70 år før Kristus til cirka år 10 da den veslevoksne Jesus vandret rundt i templene og belærte de fariseiske lærde. Hillél som ble født i Babylon av kong Davids ætt, er tilskrevet det betimelige spørsmålet: «Om ikke nå, når?» som den italienske kjemikeren Primo Levi (1919–87) som overlevde Auschwitz, brukte som tittel på sin gripende roman «Se non ora, quando?» (i norsk oversettelse 1987: «Besøkelsestid») i 1984, tre år før tungsinnet over verdens utvikling tok hans liv. For om tida ikke nå er inne for å boikotte Israel, når, slik Kjell Stephansen, nestleder i Palestinakomiteen, så grundig argumenterer for i Klassekampen (12. mai).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Krf

Kristelig magemål

Valgkarusellen snurrer ufortrødent videre. Friske utspill står i kø. I Klassekampen 17. juli forkynner Handle Rasmus Bjuland, ungdomsleder i Kristelig Folkeparti, at partiet gjerne kan regjere uten Venstre, men heller med Frp. Ja vel, nei. Dette kommer altså fra et parti som kjemper hardt for å i det hele tatt å overleve som politisk kraft. Det vil si å komme over sperregrensen på fire prosent.

Surrogati

Bere-mor fortener betre

I Klassekampen 16. juli skriv Sunniva Yndestad om «surrogati-industrien». Først retorikken: Surrogati tyder ‘(dårlig) erstatning’, jamfør Bokmålsordboka. Norsk ‘surrogati-mor’ og ‘surrogat-barn’ ligg langt unna sakleg ordbruk og er lite å sjå i politisk debatt ute i Europa. I Frankrike er det ikkje brukt i det heile – ordet er ‘mère porteuse’ (‘bere-mor’; ho som ber fram barnet). Barnet blir berre omtalt som ... ‘barnet’; eit barn er eit barn.

Israel

Israel-apologeten Morten Traavik

Morten Traaviks følelsesladede «reisebrev» fra besøk hos gamle venner i Israel i Klassekampen 15. juli er prototypen på normalisering av det perverse. Den kunne vært skrevet av Israels propagandakontor. Han setter «apartheid­staten» i gåseøyne, han skriver at palestinere i Israel har samme rettigheter som andre borgere («bortsett fra militærtjenesten»). Han beskriver folkets triste skjebne slik: «Alle israelere, fra legendenes Massada til badebyen Eilat i sør, lever under en himmel som når som helst kan fylles av prosjektiler av alle størrelser og kalibre fra absolutt alle himmelretninger». Israel er «kringsatt av fiender», som alle gode nordmenn kan identifisere seg med, antyder Traavik. Nei, Israel er ikke Norge i 1940.