DebattRødt

Med imperialismen mot imperialismen

Kronikken «Med ukrainerne, mot imperialismen» (24. februar) burde heller hatt tittelen «Med imperialismen mot imperialismen». Rødts utenrikspolitiske leder Bjørnar Moxnes seiler under falskt flagg når han skriver om «den sivile støtten til Nansenprogrammet». Det fins intet særskilt «sivilt Nansenprogram». Rødt sto sammen med resten av Stortinget til å pumpe opp programmet fra 15 til 35 milliarder kroner i år, til tross for at Nato-Norge har sendt stridsvogner og
F 16-fly til Ukraina og stasjonert
F 35-fly i Polen. Dette var opprinnelig røde linjer for Rødt. De stilte seg bak Forsvarsforliket til tross for at slagsida er Nato-opptrapping og amerikanske baser i Norge, i stedet for å ta bruddet og framheve hvilke deler av oppbygginga av det nasjonale forsvaret Rødt er for.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Krf

Kristelig magemål

Valgkarusellen snurrer ufortrødent videre. Friske utspill står i kø. I Klassekampen 17. juli forkynner Handle Rasmus Bjuland, ungdomsleder i Kristelig Folkeparti, at partiet gjerne kan regjere uten Venstre, men heller med Frp. Ja vel, nei. Dette kommer altså fra et parti som kjemper hardt for å i det hele tatt å overleve som politisk kraft. Det vil si å komme over sperregrensen på fire prosent.

Surrogati

Bere-mor fortener betre

I Klassekampen 16. juli skriv Sunniva Yndestad om «surrogati-industrien». Først retorikken: Surrogati tyder ‘(dårlig) erstatning’, jamfør Bokmålsordboka. Norsk ‘surrogati-mor’ og ‘surrogat-barn’ ligg langt unna sakleg ordbruk og er lite å sjå i politisk debatt ute i Europa. I Frankrike er det ikkje brukt i det heile – ordet er ‘mère porteuse’ (‘bere-mor’; ho som ber fram barnet). Barnet blir berre omtalt som ... ‘barnet’; eit barn er eit barn.

Israel

Israel-apologeten Morten Traavik

Morten Traaviks følelsesladede «reisebrev» fra besøk hos gamle venner i Israel i Klassekampen 15. juli er prototypen på normalisering av det perverse. Den kunne vært skrevet av Israels propagandakontor. Han setter «apartheid­staten» i gåseøyne, han skriver at palestinere i Israel har samme rettigheter som andre borgere («bortsett fra militærtjenesten»). Han beskriver folkets triste skjebne slik: «Alle israelere, fra legendenes Massada til badebyen Eilat i sør, lever under en himmel som når som helst kan fylles av prosjektiler av alle størrelser og kalibre fra absolutt alle himmelretninger». Israel er «kringsatt av fiender», som alle gode nordmenn kan identifisere seg med, antyder Traavik. Nei, Israel er ikke Norge i 1940.