DebattRødt

Med imperialismen mot imperialismen

Kronikken «Med ukrainerne, mot imperialismen» (24. februar) burde heller hatt tittelen «Med imperialismen mot imperialismen». Rødts utenrikspolitiske leder Bjørnar Moxnes seiler under falskt flagg når han skriver om «den sivile støtten til Nansenprogrammet». Det fins intet særskilt «sivilt Nansenprogram». Rødt sto sammen med resten av Stortinget til å pumpe opp programmet fra 15 til 35 milliarder kroner i år, til tross for at Nato-Norge har sendt stridsvogner og
F 16-fly til Ukraina og stasjonert
F 35-fly i Polen. Dette var opprinnelig røde linjer for Rødt. De stilte seg bak Forsvarsforliket til tross for at slagsida er Nato-opptrapping og amerikanske baser i Norge, i stedet for å ta bruddet og framheve hvilke deler av oppbygginga av det nasjonale forsvaret Rødt er for.

Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen

Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.