Leder

På tide med turistskatt

Sommeren 2024 var det flere besøkende enn noensinne hos norske overnattingsbedrifter. Svak krone, instagram-vennlig natur og hetebølger lenger sør i Europa har gjort Norge til et attraktivt turistmål, både for utlendinger og nordmenn. Det skaper arbeidsplasser og økonomisk aktivitet, men turismen har også sine skyggesider. Store strømmer av turister sliter ned, ødelegger og forsøpler naturen, forstyrrer dyrelivet, skaper kø og trengsel og plager fastboende. De siste årene har vi hørt flere historier om turister som kaster søppel og gjør fra seg i naturen og i hagene til folk.

«For turistene vil det utgjøre 45 kroner for en hotell­overnatting på 1500 kroner.»

Flere turistkommuner har derfor etterspurt en turistskatt, som pålegger turistene å bidra til å dekke en del av fellesskapets kostnader til å minimere og håndtere problemene masseturismen fører med seg. Regjeringen foreslo før jul et besøksbidrag i form av en kommunal overnattingsavgift på opptil 5 prosent, som vil være valgfri for kommunene å innføre. Overnattingsavgifta vil gjelde for alle kommersielle overnattingstilbud, inkludert campingplasser og privat utleie gjennom for eksempel Airbnb. Samtidig skal regjeringen utrede hvordan også cruiseturister kan pålegges et liknende besøksbidrag.

Etter massive protester fra hotell­næringen, varslet næringsminister Cecilie Myrseth i helga at regjeringen kan være villige til å justere ned satsen, for eksempel til maks 3 prosent, ifølge E24. For turistene vil det utgjøre 45 kroner for en hotellovernatting på 1500 kroner. Norgesferien vil bli noen hundrelapper dyrere, men det vil nok ikke få mange til å droppe hele turen. De som reiser mye, er tvert imot godt vant til slike skatter, som lenge har vært vanlig i de fleste andre europeiske land og også i andre deler av verden. Spania, Frankrike, Tyskland, Sveits, Østerrike og Belgia har alle modeller som likner det regjeringen ønsker å innføre. Så er det bare å håpe at det raskt kommer på plass en ordning for cruiseturistene. Å pålegge turistene å være med på å betale for offentlige toaletter, turstier og å ta vare på naturen, skulle virkelig bare mangle.

Leder

Bre­smel­ting

Uttrykket «Hvor er snøen fra i fjor?» stammer fra et dikt av den franske middelalderdikteren François Villon fra midten av 1400-tallet. En utbredt tolkning er at det setter ord på en erfaring av noe som har gått tapt og hører fortida til, men samtidig kan dukke opp i minnet og hjemsøke en. Derfor er det også relevant bilde på klimakrisa verden står overfor. Ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste C3S og andre forskergrupper var 2024 det varmeste året som noensinne er registrert på verdensbasis. Hvordan hetebølgene som har preget sommeren både i utlandet og her hjemme vil slå ut på årets statistikk, gjenstår å se. En helt reell konsekvens av temperaturøkningen, som også ble påpekt i rapporten European State of the Climate 2024, fortsetter imidlertid inn i 2025: Isbreene i Norge og Skandinavia smelter i rekordfart. Tidligere denne uka meldte NRK at den populære sherpastien fra Juvasshytta til Kjelbreen i Jotunheimen har måttet stenge på grunn av ustabilt underlag og økt rasfare.

Mili­ta­risme

Da Dwight Eisenhower gikk av som USAs president i 1961, brukte han avskjedstalen sin på å snakke om militarismens trussel mot demokratiet. Advarselen falt for døve ører. USA har blitt en militarisert stat der det er lettere å få støtte fra parlamentarikere til å øke militærbudsjettet med milliarder av dollar enn å bruke en brøkdel av det samme beløpet på helsehjelp. I USA, som andre steder hvor militarismen slår rot, starter det med abstrakte trusselbilder, som militarismen gjennom å initiere et våpenkappløp gjør til en konkret og tungt bevæpnet trussel. Staten føler at sikkerheten er under press, og en av reaksjonene er å oppfatte demokratiet som en svakhet. Begrensninger på ytringsfriheten, styring av hvem som får stille til valg og streng regulering av sivilsamfunnet virker som naturlige reaksjoner i land som befinner seg i konflikt. Kina er et annet godt eksempel. Den nasjonale sikkerhetsloven i Hongkong ble forklart som nødvendig, fordi det ble ment at byens demokrati­bevegelse var infiltrert av aktører fra fiendestater.

Ordre fra USA

Dropp rettsprosessen mot Jair Bolsonaro, eller merk konsekvensene: Det var nærmest slik man kunne tolke USAs president Donald Trump brev med en tolltrussel på 50 prosent til Brasils president Lula Da Silva onsdag forrige uke. Han listet riktignok opp flere grunner til at han ville innføre en så høy toll på varer fra Brasil. Men brevet til Lula, som han publiserte selv på Truth Social, var innledet med den pågående retts­saken mot Bolsonaro. Trump mener det foregår en «heksejakt» mot høyre­populisten. Mannen Trump forsvarer så heftig, står tiltalt for å ha ledet an i et kuppforsøk for å beholde makta etter valg­nederlaget mot venstreorienterte Lula. 8. januar 2023, en uke etter at Lula tiltrådte som president, stormet tusenvis av Bolsonaro-støttespillere presidentpalasset, nasjonalforsamlingen og høyesterett – ikke så ulikt hvordan Trump-tilhengerne stormet den amerikanske ­kongressen i januar 2021.