Ved første øyekast kan Erik Harry Johannessens «Dans» (1935) se ut som et uttrykksfullt, men relativt konvensjonelt maleri av en dansende kvinne og en felespillende mann. Men skal vi tro Lars Toft-Eriksen, kunsthistoriker og kurator ved Munchmuseet, er verket også et talende eksempel på at surrealismen fikk større fotfeste her enn tidligere antatt.
Du har dessverre ikke tilgang til artikkelen
Logg inn i appen eller kontakt kundeservice.