Leder

Faste jobber

  • Det er svært gledelig at Posten og Bring nå varsler at de vil satse på egne, fast ansatte varebilsjåfører. Selskapet vil i første omgang ansette 200 sjåfører, faste ansettelser vil utgjøre hoveddelen av selskapets hjemleveringstjenester, og sjåførene vil få tarifflønn. «Vi ønsker å sette en ny standard i varebilsegmentet», skriver Postens konsernsjef Tone Wille i pressemeldingen som ble sendt ut i går. Endringene kommer i stand etter dialog mellom Posten og Fagforbundet, der sistnevnte har presset på for faste ansettelsesforhold lenge. Endringene viser også at journalistikk virker. Det siste halvåret har Klassekampen skrevet en rekke saker som belyser forholdene i en bransje der nesten ingen er fast ansatt. Dette har skapt en labyrint av underselskaper og enkeltpersonforetak, der store leverandører som Bring har fraskrevet seg ansvaret for arbeidshverdagen til hvert enkelt bud.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Rever­sering

De siste fire årene har vært preget av et rødgrønt prosjekt som har gitt flere viktige seire til arbeiderbevegelsen og distriktene. Landbruket er styrket, og beskatningen for laksemilliardærer og landets rikeste er skjerpet, mens det er gitt skattelettelser til folk med lave og midlere inntekter. Barnehageprisene er kuttet betydelig og barnetrygda hevet. I arbeidslivet er det innført forbud mot innleie fra bemanningsbyråer på byggeplasser i østlandsområdet, og bruken av midlertidige stillinger er begrenset. De borgerlige partiene, anført av Frp og Høyre, planlegger nå en massiv tilbakerulling av disse progressive reformene. Reverseringene Ap/Sp-regjeringen angivelig sto for, vil blekne fullstendig mot den snuoperasjonen de borgerlige ser for seg. En borgerlig regjering etter valget vil ligge langt til høyre for noe vi har sett i norsk etterkrigshistorie.

Hukommelse og glemsel

«Den som kontrollerer fortiden, kontrollerer fremtiden», skrev den britiske forfatteren George Orwell i romanen «1984». Orwells dystopiske framtidsvisjon er ikke akkurat skrevet som noen manual for verdensledere, men likevel ser vi stadig at nye tolkninger av fortidas narrativer brukes for å oppnå politiske mål i samtida. I morgen arrangerer for eksempel Folkerepublikken Kinas øverste leder Xi Jinping en militærparade i Beijing til minne om 80-årsdagen for seieren over Japan i andre verdenskrig. Ettersom jubileet sammenfaller med møtet i Shanghaigruppen, vil Xi stå på tribunen sammen med blant andre Russlands president Vladimir Putin mens kinesiske soldater og våpen blir vist fram. Landene nedtoner nå USAs rolle i avslutningen av andre verdenskrig og framhever egne bidrag. Ifølge Financial Times skrev Xi i forkant av et besøk i Moskva i mai i år at «Kina og Sovjetunionen var de viktigste krigsskueplassene i henholdsvis Asia og Europa». For Kinas del kan det handle om å sammenføye fortellingene til Fastlands-Kina og Taiwan.

Øyne på Gaza

Klassekampens forside er i dag dekket i svart. Israels krigføring i Gaza har nådd nok et nytt bunnpunkt. I løpet av de siste 23 månedene har Israels hær drept minst 220 journalister – mange av dem i målrettede angrep. For tre uker siden ble seks journalister drept i et pressetelt utenfor Shifa-sykehuset i Gaza. En uke seinere ble fem journalister drept i et angrep på Nasser-sykehuset i Khan Younis. I går publiserte The New York Times detaljerte videoklipp fra Nasser-angrepet som imøtegår Israels uttalelser om at målet skal ha vært et Hamas-overvåkingskamera.