Dagboka

Larry

  • Jeg er veldig fan av serieskaper og komiker Larry David. Han står blant annet bak Seinfeld og serien der han spiller seg selv – eller slik han skulle ønske han kunne være dersom han var immun mot sosiale konvensjoner – «Curb your enthusiasm». Serien tilbyr ti sesonger med herlig pute-tv, der konseptet er: Hva hvis du sa alt du tenkte og mente hele tida, til punkt og prikke? nn Larry havner i de kjipeste situasjoner fordi han nekter å spille med på de av samfunnets normer og regler som han finner tullete. Han havner i de mest absurde situasjoner, blir lagt for hat av utrolig mange mennesker og får få seire selv. Når det er sagt, tror jeg de fleste finner plottet pirrende. Det hadde vært sjukt deilig å konfrontere normer og uttalelser man selv finner absurde. nn På den andre siden, som man skriver i norskstilene, viser Larry ofte fram en ydmyk side. Han klarer faktisk å forene den diametrale motsetningen: total opposisjon til alt og alle og ydmykhet på to måter. Én: Han er jo egentlig en fin fyr som forsøker å gjøre det rette, men ikke alltid klarer det og ender i trass. To: Han er ikke redd for å si at han ikke vet eller ikke forstår, og er interessert i å lære. nn Slik jeg oppfatter serien, er det ikke total opposisjon mot normer som er målet, men total opposisjon mot selvhøytideligheten. Serien og serieskaperen tar seg selv lite høytidelig. De fronter heller et oppgjør med vår arroganse. nn Vi må for alt i verden ikke tenke at karakteren Larry David er idealet, men jeg tenker det er to ting vi kan lære av ham. Det ene er å tørre å konfrontere litt mer uten å fremmedgjøre alle rundt oss. Det andre, og det klart viktigste, tørre å innrømme at vi ikke vet, ikke skjønner og er interessert i å lære.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Algoritme

Nylig gikk jeg inn på Spotify for å surfe litt i ny musikk. Det øverste banneret hadde en anbefaling til meg, registrerte jeg så vidt. Men før jeg klikket meg videre, måtte jeg stanse forferdet. Spotify, de dustene, anbefalte meg podkasten «Gutta». Jeg kan ikke legge skjul på at jeg ble ganske fornærmet, men også litt forbauset. Fungerer algoritmene så dårlig at de tror jeg, som stort sett hører på podkaster om venstresidepolitikk, virkelig er i «Gutta» s målgruppe? Eller var dette et hederlig forsøk på å få meg ut av ekkokammeret mitt, tilby meg et annet perspektiv, få meg til å utfordre og kritisk eksaminere mine egne fordommer? «Vi burde alle trene algoritmene våre ved å like ting på sosiale medier som vi egentlig ikke liker», påpekte en kollega da jeg tok opp hendelsen på kontoret. Det er absolutt et poeng. Men for min del, kvinne i midten av 30-årene, vil det bety at jeg må like mer – ikke mindre – av folk som viser meg hvordan jeg kan trene ansiktsmusklene for å få bukt med smilerynker rundt munnen, hvordan jeg kan begynne på pilatesstudio for å motvirke slapp rumpe, samt stilmessige tips og triks for å unngå å avsløre at jeg er millenial – tydeligvis det flaueste man kan være i motebildet akkurat nå.

Sløsing

I Trøndelag har Nye veiers bygging av en ny motorvei fra Trondheim til flyplassen Værnes strandet på spektakulært vis. Strekningen er 23 kilometer lang og ble av høyresida solgt inn som nødvendig, med fire felt og 110-sone, rasering av matjord og natur og støyutfordringer. En spansk entreprenør leverte et urealistisk billig anbud, startet i 2020 og etterlot et lappeteppe av uferdige greier. Prosjektet skulle erstatte en vei som egentlig fungerte helt fint og var ikke ansett som samfunnsøkonomisk lønnsom, verken da eller nå. Nå har Nye veier kommet med en rapport om prosjektet. Ifølge Adresseavisen kan den endelige prisen havne på 10 milliarder kroner eller mer, opp fra opprinnelig 6 milliarder. Det er mye snakk om sløsing for tida, men strengt tatt, er ikke sløsing en annen måte å si at noen bruker penger på noe du ikke liker? Altså et triks for å late som om noe objektivt sett er helt idiotisk, i stedet for å si at man et uenig politisk. På denne måten henger Sløseriombudsmannen ut kunst han mener er idiotisk, og en skitrener kan trekke fram ting han ikke liker.

Gutta

Frp ble skolevalgets største parti, med over en fjerdedel av stemmene. Ifølge meningsmålinger er det først og fremst gutta som stemmer Frp og Høyre, og avstanden mellom hva jenter og gutter i videregående skole stemmer, har økt betydelig de siste ti årene. Den viktigste faktoren som forklarer forskjellen, er synet på likestilling, sier forsker Ruben Mathisen til NRK. Hans analyser viser at endringer i holdninger til likestilling forklarer rundt 40–50 prosent av den økte kjønnspolariseringen. En del unge gutter er mer skeptiske enn før til grunnleggende prinsipper, som at kvinner og menn skal ha like rettigheter og lik mulighet til å styre samfunnet. Økt bruk av sosiale medier kan være med på å forklare den økte skepsisen til likestilling blant gutter, mener Mathisen og viser til at gutter i større grad eksponeres for eksplisitt sexistiske influensere som Andrew Tate. Samtidig virker det som gutter og jenter har mindre med hverandre å gjøre i den virkelige verden. Da VG-kommentator Shazia Majid besøkte Ullern videregående skole tidligere i år, beskrev hun en tydelig kjønnssegregering, der jentene og guttene satt hver for seg i kantina, noe lærerne aldri før hadde sett. At stadig flere gutter er uenige i at kvinner og menn skal ha like rettigheter, må tas på alvor, ikke minst av hensyn til guttene selv, om de skal kunne gå inn i nære, gode relasjoner med noen av det motsatte kjønn.